Mønsterplanen 1974, s. 266 (skann 268)

266 varer, og hvor elevene får innføring i begreper som mål og vekt, — til forming, hvor en kan lage dekorasjoner og små gaver til spesielle formål, og hvor elevene lærer å bruke ulike materialer, - til morsmålet, når det gjelder muntlig eller skriftlig framstilling av oppgaver knyttet til heimkunnskapsemner. 4.-6. klassetrinn Kontaktpunkter ut over orienteringsfag : - til kristendomsfaget, hvor man har mye stoff som kan koordineres når det gjelder kirkeåret og de kirkelige høytider — tra- disjoner i hjemmet når det gjelder jul, påske osv. En må her prøve å skape en motvekt mot den sterke kommersialisering når det gjelder disse høytidene. Familiectiske spørsmål hører også begge fagene til, — til matematikk, som fremdeles har mye stoff felles med økonomiopplæringen i heimkunnskap, og i de praktiske øvelser med mål og vekt, — til morsmålet, når det gjelder å samordne stoff om andre land, barns levesett i andre land, andre lands skikker osv. I skriftforming kan en lage bordkort og innbydelser til små festligheter som arrangeres i heimkunnskapstimene, — til kroppsøving, når det gjelder verdien av «trim» og mosjon i relasjon til et fornuftig kosthold for å oppnå en god helse, — til forming, når det gjelder stell og vedlikehold av elevens garderobe, form og farge i hjemmemiljøet, dekorasjoner til spesielle anledninger osv. 7.-9. klassetrinn På ungdomstrinnet, hvor elevene har mange faglærere, vil sjansen for gjentakinger være stor dersom ikke den enkelte faglærer orienterer seg i fag som har emner felles, eller som grenser opp til ens eget fag. Heimkunnskap på ungdomstrinnet kan ha tilknytning til en rekke fagområder: til geografi, hvor en finner emner som dyrking og forekomst av de viktigste matvarer og andre kulturvekster, og normer for skikk og bruk i globalt perspektiv, til historie, hvor en finner emner som helsestell før og nå, utviklingen i jordbruket, sosialarbeid før og nå, til kristendomskunnskap, hvor en finner emner som har tilknytning til familielivet og bruk av fritiden, til samfunnskunnskap, hvor en på ungdomstrinnet finner en rekke emner som er nær beslektet med heimkunnskap, og hvor det er nødvendig at de to fags lærere gjensidig orienterer hverandre om sine undervisningsopplegg. Dette gjelder særskilt emner som kommer inn under begrepet familiekunnskap, — til forming, hvor en har emner som hører til boliglaere i begge fag, — til naturfag, hvor emnene fordøyelse, næringsstoffene, fosterutvikling og fødsel har tilknytning til emner i heimkunnskap, og til edruskapsopplæring, hvor en i heimkunnskapstimenekan lage forskjellige alkoholfrie drikker, - til morsmålet, hvor særoppgaver faglig kan høre til heimkunnskap, mens det språklige hører til morsmålet, og begge fags lærere er med og vurderer arbeidet. LÆREMIDLER Undervisningsrommene må ha et allsidig, tidsmessig og praktisk utstyr. På barnetrinnet må undervisningen foregå i rom med plass og utstyr til praktiske aktiviteter. På ungdomstrinnet må den undervisningen som omfatter mat- og kjøkkenstell, foregå i et godt utstyrt undervisningskjøkken. For at det skal være mulig å drive en framtidsrettet undervisning, må kjøkkenet ha godt teknisk utstyr. Kjøkkenet må også være slik utstyrt at alle elever kan utføre det samme arbeidet i innlæringsperioden. Kjøkkenet skal også ha plass og utstyr til undervisning i barnestell og sykestell, til boliglære, reingjøring og annet arbeid i et hjem. Det må finnes klassesett av lærebøker og rikelig med oppslagsbøker som dekker alle sider av faget : ernæringslære, hygiene, matstell, redskapslære, varekunnskap, forbrukerlære, økonomilære, familiekunnskap, boliglære, barnestell, sykestell. Det bør også finnes rikelig med informasjonsmateriell og et allsidig utvalg av matvareprøver, tekstilprøver, film, bildeband, dias og materiale til skriftprosjektør. VURDERING Ved vurderingen skal en følge de retningslinjene som er gitt i kapitlet Vurdering i mønsterplanens generelle del. Vurderingen tar utgangspunkt i skolens generelle målsetting, fagets spesielle målsetting og elevens forutsetninger på fagområdet, og en må ta hensyn til de undervisningsmetoder og arbeidsformer som er nyttet. Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjenn-

Mønsterplanen 1974 s. 266 skann 268

Siter