264
6. klassetrinn
Hjemmets fysikk og kjemi:
Mål og vekt. Oppdrift.
Oppløsninger. Jevninger.
Forandringer ved koking, steiking og frysing.
Elektriske hjelpemidler i hjemmet.
Praktiske anvendelser.
Vaske- og reingjøringsmidler.
Menneskets forplantning:
Fosterutvikling/fødsel. Vern om barnet.
Barnets utvikling. Stelle, passe, mate lite
barn.
Barnevakt. Leke med barn. Riktige leker.
Sosiale tiltak i velferdsstaten:
Barnekontroll, helsetjeneste i skolen, i bedrifter,
legetjeneste, sykehus, eldreomsorg,
trygder.
Samfunnets/familiens ansvar og plikter.
Stoffer som bryter ned:
Tobakk, alkohol, narkotika.
Fullverdig kost:
Enkel menylære.
Lage og servere enkle, fullverdige måltider.
Gryteretter, varme småretter, bakverk av
grovt mjøl 0.1. Måltidet som trivsels- og
hyggemoment.
Kostproblemer i verden:
FAO og WHO.
Den grønne revolusjon.
Forurensningsproblemer. Naturvern.
7. klassetrinn
På 7. klassetrinn skal det gis undervisning i
de grunnleggende prinsipper for matstell,
kjøkkenhygiene og tekstilbehandling. Ernæringslære,
varekunnskap og økonomi integreres
i det praktiske arbeidet. I samband
med matstell legger en vekt på orden og gode
spisevaner.
Samiske elever må fa undervisning i å
stelle reinkjøtt og lage retter som er typiske
for sameområder.
Undervisningen i 7. skoleår må bygge på
de kunnskaper elevene har fra før. Til å begynne
med vil det være nødvendig med en
grundig innføring i bruken av de tekniske
hjelpemidlene som fins på kjøkkenet, og
slike ting som oppvask og ordensarbeider må
repeteres. Læreren må her passe på å legge
inn små praktiske arbeider som kan virke
motiverende på elevene. Oppgavene må
være aktuelle for elever i 7. klasse.
Emner:
Ernæringslære. Repetisjon av næringsstoffene,
fordøyelse og oppsuging. Kilder for de forskjellige
næringsstoffene. En legger vekt på
vitaminer, kalk, jern, protein og kilder for
umettet fett.
Kjøkkenhygiene. Oppvask og reingjøring rasjonelt
og etter de krav som Helserådet stiller.
Personlig hygiene på kjøkkenet.
Matstell. Vasking, rensking og oppdeling av
matvarer.
Koking av ulike matvarer slik at de beholder
mest mulig av næring og smak.
Steiking med og uten fett. Bruk av teflonbelagte
panner og gryter.
Steiking i panne, gryte, steikeovn og grill.
Jevning, røre, deig. Sauser og supper med
og uten fett.
Dette skoleåret konsentreres bakingen om
«nyttebakst» som brød, rundstykker, loff,
boller og smørbrød kjeks.
Lokale mattradisjoner.
De forskjellige måltidene. Frokost — formiddagsmat
— matpakke :
Disse måltidene skal gi oss en tredel av den
maten vi trenger i løpet av en dag. En bør la
elevene vurdere en fullverdig frokost, og
ellers lage flere forskjellige fullverdige frokostmåltider,
med vekt på enkle hverdagsfrokoster.
Planlegge arbeidsdelingen i et hjem.
Middag: Hovedvekt på enkel, lettlaget hverdagsmat.
Verdien av et variert kosthold.
Forskjellige tillagingsmåter av kjøtt, fisk,
innmat og farser. Det bør alltid serveres rå
eller kokte grønnsaker til middag. Bruk av
halv- og helfabrikater.
Bruk av frukt og bær som desserter.
Emnevalg og vanskelighetsgrad avpasses
etter de lokale forhold og klassens ferdighet.
Kveldsmat: Bruk av middagsrester. Småretter.
Når elevene har gjennomgått de grunnleggende
prinsippene for matlaging, bør de selv
få sette sammen arbeidsoppgaver innenfor
en gitt ramme som hører til deres interesseområde:
Lørdagshygge, klassefest, fødselsdagsselskap,
påskefrokost 0.1.
Borddekking — bordskikk — servering.
Servering på fat og porsjonsservering.
Bordskikk hjemme og ute.
Redskap slær e. Vanlige husholdningsredskaper.
Elektrisk komfyr, oppvaskmaskin, kjøleskap,
håndmikser, vaskemaskin, strykejern, rulle.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 264». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/266/
