Mønsterplanen 1974, s. 235 (skann 237)

235 Musikkfagets spesielle karakter som praktisk-estetisk fag krever at det må tas særlige hensyn under vurderingen av elevenes prestasjoner og standpunkt. De musikalske prestasjoner er svært ofte et resultat av en hel gruppes arbeid, og det kan være svært vanskelig å vurdere både den enkelte elevs innsats i sammenhengen og elevens standpunkt. Da faget på ungdomstrinnet har få timer som obligatorisk fag, vil læreren måtte foreta vurdering på grunnlag av et relativt kortvarig kjennskap til elevene og deres prestasjoner. Det er derfor viktig at en i undervisningen på ungdomstrinnet opprettholder en høy grad av elevaktivitet, så læreren kan få anledning til å observere elevenes evner på de ulike områder. Vurderingen må bygge på en helhetsvurdering der en særlig tar hensyn til : - vokalt og instrumentalt standpunkt, - rytmisk og melodisk gehør, - evne til musikalsk improvisasjon, - evne til å utnytte musikalsk anlegg og erfaring når det gjelder å gjøre oppdagelser under lytting til musikk, - kunnskaper om musikkhistorie, instrumenter, musikksymboler 0.1. VURDERING Ved vurderingen skal en følge de retningslinjene som er gitt i kapitlet Vurdering i mønsterplanens generelle del. Vurderingen tar utgangspunkt i skolens generelle målsetting, fagets spesielle målsetting og elevens forutsetninger på fagområdet, og en må ta hensyn til de undervisningsmetoder og arbeidsformer som er nyttet. Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjennskap til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler, evne til selvstendig arbeid og til arbeid i grupper. Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere. Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid. Et avsluttet arbeid må vurderes snarest mulig. Tone- Tone- Sang Tekst Melodi art omfang 7.-9. klassetrinn Ande Måret luotti Cåbba bæivås gællå D Suobmilas ål- B D-A 2 D-D 2 bmutnuotta Cakca-bårro P. Jalvi A. Sonninen C D-D 2 Hånnu-Jånås Nor galas ål- c bmutnuotta h-D 2 Jakki Jågasgåddis Kir'ste-Piera luotti Låvla månnui T. Larssen A. Guttorm Flisberg- J.P.Cronhamn B T. Madsen C F Duiskalas ål'- G F-D 2 D-E 2 F-D 2 G-E 2 Anderssen/ bmutnuot'ta Mån dåvdan ucca nieidaza Hopp Schirmer Norgalas ål- Ess bmutnuot'ta b-Ess 2 Nana våibmo Såmisåga låvla Vårrai Ædnåi Ædnigiellamet J. Nicolaisen I. Saba C. P. Riis N. Liinamaa Reitan J. Nicolaisen C A. Sørli G Norgalas ål'- B bmutnuot'ta A. Hulinies a L. M. Linde- D C-C 2 D-D 2 D-Ess 2 E-E 2 D-D 2 man Åmmut-Jåuna luotti G D-H 2

Mønsterplanen 1974 s. 235 skann 237

Siter