Mønsterplanen 1974, s. 217 (skann 219)

217 en må nå i større utstrekning ta sikte på en mer systematisk utvikling av elevenes musikalske evner. Lytteevnen må utvikles gjennom videre arbeid med musikkens elementer. Den vokale ferdighet må oppøves og kultiveres. Det bør gjøres mer bruk av støtteinstrumenter både i det musikalske repertoar og i gehørarbeidet. Øving i notasjon og sang og spill etter noter må drives systematisk. For å imøtekomme individuelle ønsker og behov vil kravene til differensiert undervisning øke. Skolen må derfor legge stor vekt på variasjon og koordinering av de forskjellige aktiviteter. Lytting: Fortsatt eksperimentering med lyd og lydkombinasjoner. Lydens egenskaper. De mest kjente orkesterinstrumentene, utseende og klangfarge. Norske folkemusikkinstrumenter. Norsk folkemusikk. Komponister og komposisjoner som er inspirert av norsk folkemusikk. Samisk joik (folkesang) . Videre tar en med eksempler på folkemusikk og folkemusikkinstrumenter fra våre naboland. Komposisjoner av nordiske komponister og kjente komponister fra andre land. Skolekonserter med for- og etterarbeid gjennom hele perioden. Vokale aktiviteter: Unisone sanger, kanons og enkle tostemmige sanger. Viser. Salmer i tilknytning til kirkeåret. Norske nasjonalsanger og salmer. Norske folkeviser og folketoner. Samiske joiker. Enkle sanger på fremmede språk, særlig engelsk. Skandinaviske nasjonalsanger, sanger og folkeviser fra forskjellige land. Salmer i tilknytning til undervisningen i kristendomskunnskap. Gjennom hele perioden: Stemmepleie; syngestilling, pust, intonasjon, klang, tekstuttale. Instrumentale aktiviteter: Spill på rytmeinstrumenter. Improvisasjon og akkompagnement. Lærer og elever utformer rytmepartitur i fellesskap. Ferdige arrangementer for rytmeorkester innøves. Stavspill og andre melodiinstrumenter til forspill, mellomspill, akkompagnement og improvisasjon. Solospill og spill i grupper. Klasseorkester. Dirigentens rolle. Bevegelse: Improvisasjon til musikk. Sangleker. Enkle norske folkeviseleiker. Lette stildanser. Fortsatt arbeid med å uttrykke musikalske kvaliteter gjennom bevegelse. Taktering i 2-, 3-, 4- og 6-takt. Spesielle gehørøvelser i forbindelse med aktiv musisering: Rytme. 2-, 3-, 4- og 6-takt. Noteverdiene JJJd XD3J>J.(J)J-(J>) O JT3 Pauseverdiene £ ■—- *j Rytmebilder. Rytmekanon. Improvisasjon. Rytmediktat. Melodi. Enkelte kirketonearter og fullføring av durog mollskalaer. Melodiske gehørøvelser og enkle melodidiktater. Melodilesning. Improvisasjon over gitt melodi. Improvisasjon av enkelt akkompagnement. Fortsatt komposisjonsforsøk. Klang. Klangfarge gjennom ulike instrumenter og instrumentkombinasjoner. Enkel lydlaborasjon. Dynamikk. Ulike tempo- og styrkegrader. Karaktervariasjon. Form. Motiv, frase, tema. Viseform, menuett, rondo, variasjonsform, suite og konsertform. Orienteringsstoff i forbindelse med aktiv musisering: De mest brukte musikkuttrykk som naturlig knytter seg til arbeidet i de forskjellige disipliner. Eksempler i tillegg til dem som er nevnt for de tre første klassetrinn : Adagio, andante, allegro, alla breve, accelerando, ritardando, a tempo, vivace, maestoso, mezzo forte, pianissimo, fortissimo, diminuendo, staccato, legato, bindebue, prima/ seconda volta, unison, tutti, kryss, b, kvadrat.

Mønsterplanen 1974 s. 217 skann 219

Siter