SKARD English

Mønsterplanen 1974 s. 213 skann 215

213 Poesi, prosa. Musikk. Bildende kunst. Mat fra havet, behandling og anvendelse av fisk, umettede fettsyrer, marine oljer, tran. LIVET VED KYSTEN, I OG PÅ HAVET Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjonsvei mellom land og folk gjennom tidene. Utviklingen av båter og båttyper må tas med. Gjennomgåingen kan munne ut i omtale av våre dagers moderne tankskip og cruise-fartøy, atomdrevne übåter og hydrofoiler. Her er det naturlig å stanse ved handelsflåten og Norges stilling som sjøfartsnasjon. Selv om en bare er kommet til 4. klassetrinn, vil elevene ha nytte av å få opplysninger om hyringsregler, utdanning til sjømannsyrket og om det livet en sjømann lever. Det personlige forhold elevene har til kysten og sjøen, kan vel gi den dypeste innlevingen i stoffet, enten det nå gjelder sjøen som arbeidsplass, som nær nabo eller som feriested. Her er det viktig å drøfte våre dagers problemer med passbåter, sjøveisregler og sjø- og badevett ellers. Den viktigste delen av emnet vil være selve livet i havet, altså dyre- og plantelivet der. En må også komme inn på fiskenes vandringer, og dermed fangst- og fiskemåter. Oljefunnene på havets bunn må også kunne nevnes. Alt som fanges og fiskes, tjener menneskenes behov, i første rekke behovet for mat. Mat fra havet kan da være det neste emne som en fordyper seg i, hvordan den oppbevares og behandles (frysing, salting, tørking m. m.), hvilke verdifulle næringsstoffer som fins i disse matemnene (protein, umettede fettsyrer, vitaminer, mineraler). Teoristoff bør, der det er utstyr til det, utnyttes i en praktisk aktivitet, hvor en tilbereder en eller annen rett av fisk. (Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet. Orienteringsfaget og andre fag. Det vil være viktig å samordne undervisningen i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det faller naturlig. I første rekke gjelder dette norskfaget, men også emner i kristendomskunnskap, forming, musikk og kroppsøving. Det vises til henvisninger under kapitlet Samfunnsfag og andre fag, Naturfag og andre fag og omtale av Heimstadlære og andre fag. Videre er det i fagplaner, for kristendomskunnskap, musikk, forming og kroppsøving pekt på de muligheter som foreligger for samordning med det natur- og samfunnsorienterte lærestoffet.
Skann 215 av Mønsterplanen 1974
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Funn på siden 2

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 213». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/215/