Mønsterplanen 1974, s. 202 (skann 204)

202 Demonstrasjonsutstyr. Som hovedregel forlanges det at demonstrasjonsutstyret er så stort og slik utformet at alle elevene i klassen ser det godt, også når de sitter bak i rommet. Utstyret bør så vidt mulig være robust, slik at det tåler lengre tids bruk av flere lærere og elever. Det bør kunne demonteres eller være utformet slik at det ikke krever for stor plass under oppbevaring. Av demonstrasjonsmateriell til biologien nevnes spesielt : Transparenter og bildeband av planter og dyr, også til undervisning i forplantningslære. Lydband med dyre- ogfuglelåter. Herbarier og utviklingspreparater av en del dyrearter. Til helselæren: Skjelett, modeller av øye, øre, hjerte, hode m.m. Til zoologi: Skjelett av utvalgte dyrearter. For kjemi nevnes: Tilstrekkelig utstyr til å vise stoffer og reaksjoner mellom stoffer som ikke er aktuelle i forbindelse med elevøvinger. Atom-, molekyl- og krystallmodeller og bildeband som viser framstillingsmåter av vanlige og kjente stoffer industrielt. Filmer. Fysikk: Demonstrasjonsutstyr som gjør det mulig å demonstrere de emner/fenomener som ikke er egnet til elevøvinger eller observasjon på annen måte. Bildeband og filmer som illustrerer lærestoffet eller de mange tekniske anvendelser fysikken har fatt i dagliglivet. Elevøvingsutstyr. Elevøvingsutstyret bør tilfredsstille samme krav til robusthet og enkelhet som demonstrasjonsutstyret. For de fleste øvinger må skolen ha så mange sett at elevene kan arbeide sammen i tomannslag. Enkelte typer særlig kostbart utstyr vil en kunne anskaffe i mindre antall og basere øvingen på større grupper og på at gruppene benytter materiellet til forskjellig tid. Spesielt for biologien: Utstyr for innsamling og bearbeiding av materiale. Framviserutstyr. Naturfagrommet bør ha en skriftprosjektør, bildeteppe, bildebandframviser. VURDERING Ved vurderingen skal en følge de retningslinjene som er gitt i kapitlet Vurdering i mønsterplanens generelle del. Vurderingen tar utgangspunkt i skolens generelle målsetting, fagets spesielle målsetting og elevens forutsetninger på fagområdet, og en må ta hensyn til de undervisningsmetoder og arbeidsformer som er nyttet. Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjennskap til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler, evne til selvstendig arbeid og til arbeid i grupper. Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere. Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid. Et avsluttet arbeid må vurderes snarest mulig. Ved vurderingen i naturfag bør det legges større vekt på oversikt og innsikt enn på detaljkunnskaper. En må ta med elevenes evne til å observere og til å trekke slutninger, og til å gjøre greie for eksperiment.

Mønsterplanen 1974 s. 202 skann 204

Siter