SKARD English

Mønsterplanen 1974 s. 188 skann 190

188 som faller i tråd med det lærestoff som behandles i orienteringsfagene. Dette gjelder både historisk stoff og stoff som gjelder kristen tro og moral. Dersom en koordinering av lærestoffet i orienteringsfagene vinner fram, er det naturlig at stoff fra kristendomskunnskap også med varsomhet trekkes inn i denne helhet. Orientering om de store verdensreligioner skal gis i samfunnsfag. Det kan bli tale om kort innføring i grunnleggende synsmåter i hinduismen, buddhismen, taoismen, konfusianismen, islam og jødedommen. Det bør også gis orientering om ateistisk og humanetisk livssyn og om religionsfrihet — livssynsfrihet i forhold til lovgivningen i Norge. Tilsvarende punkter i menneskerettighetserklæringene kan det passe å ta opp i denne forbindelse. LÆREMIDLER Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, turistbrosjyrer, informasjonstrykk fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter og fra fremmede staters utsendinger. I alle tre fagdisipliner er det behov for rikholdige bildearkiver med bilder som passer til lærestoffet og læremidlene ellers. Det er også behov for lydmateriell som kan illustrere og levendegjøre tekst og bilder. Småbildeprosjektør, skriftprosjektør, lydbandspiller, filmframviser og liknende må være lett tilgjengelig. I geografi er det særlig bruk for moderne veggkarter og globuser, sett av topografiske kartblad over hjemstedet, prøver av varer, berg- og jordarter 0.1. Film, skolekringkastings- og skolefjernsynsprogrammer og reproduksjoner av kunstverk er verdifulle læremidler i samfunnsfag. Det samme gjelder innspilte taler, kjente stemmer og historiske og nåtidige begivenheter på band. Sang og musikkinnspillinger av nasjonal karakter er godt illustrasjonsmateriale. I samfunnskunnskap er det bruk for formularer, blanketter, aviser, aktuelle filmer og skolekringkastings- og skolefjernsynsprogrammer. Det er nyttig med en lærerrettledning for undervisningen om de lokale samfunnsmessige forhold. Læreren bør ha lett tilgang til et kartotek over virksomheter og sosiale institusjoner på stedet. Det vises ellers til kapitlet om læremidler i den generelle del av læreplanen. VURDERING Ved vurderingen skal en følge de retningslinjene som er gitt i kapitlet Vurdering i mønsterplanens generelle del. Vurderingen tar utgangspunkt i skolens generelle målsetting, fagets spesielle målsetting og elevens forutsetninger på fagområdet, og en må ta hensyn til de undervisningsmetoder og arbeidsformer som er nyttet. Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjennskap til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler, evne til selvstendig arbeid og til arbeid i grupper. Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere. Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid. Et avsluttet arbeid må vurderes snarest mulig. For samfunnsfag bør det legges større vekt på oversikt enn på detaljkunnskaper. Ved vurderingen må en ta med arbeidsbøker og resultater av gruppearbeid.
Skann 190 av Mønsterplanen 1974
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Funn på siden 4

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 188». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/190/