Mønsterplanen 1974, s. 179 (skann 181)

179 med seg. En bør drøfte hva som er gjort, og hva som på lengre sikt kan gjøres for å minske ødeleggende virkninger av industrialiseringen. HISTORIE Lærestoffet i historie er kronologisk ordnet i denne planen, men det betyr ikke at læreren er bundet til å følge dette mønsteret. Stoffet er dessuten ordnet i emner, og det bryter i noen grad med den kronologiske inndelingen. Emnene er ikke satt opp slik at det ene emnet nødvendigvis bygger på det andre. Flere av emnene kan sees som selvstendige enheter, som kan behandles uavhengig av de andre, eller kombineres med dem som tar opp beslektet stoff. Historiestofffra langt tilbake i tiden appellerer sterkt til interessen hos de yngste elevene. Derfor høver det godt å begynne med dette stoffet på 4. klassetrinn. En stor del av stoffet på barnetrinnet er knyttet til bestemte land og regioner. Denne undervisningen bør koordineres med tilsvarende geografistoff for samme klassetrinn. Lokalhistorisk stoff bør utnyttes i undervisningen i den grad det er mulig. Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet. I alle kommuner bør det utarbeides en oversikt over fornminner i kommunen og i det nærmeste distrikt. I enhver kommune bør det være en lokalhistorie tilrettelagt for bruk i skolen. Elevene bør oppmuntres til å besøke fornminner og historiske steder når de er ute og reiser. Det kan være helleristningsfelter, hauger, hus o.L, eller museer og samlinger av ulike slag. Skolen bør ta initiativet til historiske ekskursjoner og museumsbesøk. Norgeshistorien vil naturlig nok få bred plass i undervisningen. Elevene må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utviklet og formet av dem som har levd i dette landet før oss. Historieundervisningen skal hjelpe til å bevare vår nasjonale egenart og identitet, men den må ikke føre til sjåvinisme og nasjonal trangsynthet. I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk. Hovedvekten bør legges på det som binder de nordiske land sammen. Det bør legges vekt på å vise hvordan de nordiske land i nyere tid har løst alle stridigheter gjennom forhandlinger og fredelige midler. Norge og Norden må betraktes som en del av den vesteuropeiske kulturkrets. I denne forbindelse bør en gjøre det klart for elevene at Norge alltid har ligget i utkanten av Europa — geografisk og kulturelt. Om en ved gjennomgåelse av felles europeisk stoff tar utgangspunkt i vår nasjonale historie, kan dette føre til at elevene sitter igjen med et feilaktig bilde av forholdene. Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv. Selv om en legger forholdsvis stor vekt på vårt eget lands historie og utvikling innenfor vår kulturkrets, må ikke elevene få inntrykk av at dette er den mest betydningsfulle delen av historien i verdensmålestokk. Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i andre deler av verden må trekkes inn, selv om dette ikke har hatt noen direkte innvirking på utviklingen i vårt land. I vår tid hvor internasjonale tendenser gjør seg sterkt gjeldende på de fleste områder, er det også viktig å understreke at de nasjonale kulturer best kan bidra til en berikelse av det internasjonale fellesskap når de holdes ved like og fornyes gjennom et aktivt nasjonalt kulturarbeid. Historisk stoff fra andre verdensdeler må ikke sees utelukkende fra europeisk synsvinkel. Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite manns historie. En bør prøve å få fram både det som er felles og det som er forskjellig i ulike kulturer og epoker. Enhver epoke eller fremmed kultur må vurderes ut fra sine egne forhold og forutsetninger. Orientering om den historiske utvikling innenfor bestemte områder bør gi elevene større forståelse av dagens situasjon og de aktuelle problemer i disse områdene. Det kan være en fordel å samle stoffet om en historisk person som har gjort en betydelig innsats for sin egen tid og for ettertiden. Dette er en framgangsmåte som ofte er å foretrekke på barnetrinnet, og som også kan brukes på ungdomstrinnet. Kulturhistorisk stoff må hele tiden ha bred plass i undervisningen. På de øverste klassetrinn er det naturlig, at den politiske historie kommer sterkere med. En skal ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene

Mønsterplanen 1974 s. 179 skann 181

Funn på siden 5

Siter