Mønsterplanen 1974, s. 178 (skann 180)

178 Læreren bør derfor hvert år innlede undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa. Aktuelle hendinger og begivenheter opptar elevene. Geografilæreren må utnytte slike muligheter; En må i det hele sørge for at undervisningen i faget blir så tidsaktuell som mulig. Skildring av geografiske miljøer må alltid gis stor plass i geografiundervisningen. Det vil oftest være naturlig først å behandle det miljøet som elevene kjenner fra hjemstedet sitt. Mange steder er det rikt høve til å gjøre direkte iakttakelser og lære geografiske begreper på en anskuelig måte. Siden kan en ta for seg sentrale emner i den landsdelen elevene bor i. Hele Norge behøver ikke nødvendigvis behandles på 4. klassetrinn. Noe av stoffet kan med fordel utsettes til seinere skoleår. Dette gjør det mulig å ta opp emner fra andre land allerede i 4. skoleår. Det er viktig at elevene får mye øving i å bruke geografiske hjelpemidler. En kan ikke unnvære navn og tall i denne opplæringen, men slikt lærestoff må begrenses til det aller nødvendigste. Navn øver en ofte lettest inn ved kartlesning. Når det gjelder Norden og Europa ellers, bør det først gis en naturgeografisk oversikt over hele verdensdelen. Deretter bør undervisningen konsentrere seg om vel avgrensede miljøer, slik at en for eksempel tar opp viktige jordbruksstrøk, vesentlige industriområder, kjente havnebyer 0.1. Det kan også være hensiktsmessig å behandle enkelte land som emner. Lærestoffet om verden utenfor Europa bør konsentreres om miljøer som belyser livet i de ulike klimasoner på jorda. Utvalget bør være eksemplifiserende. Miljøet i et regnskogområde kan danne utgangspunkt for forståelse av regnskogområder andre steder. Det er viktig å få fram hvordan menneskene har tilpasset seg natur- og klimaforhold. En må hele tiden være forsiktig med å bruke vår målestokk for effektivitet og dyktighet ved behandlingen av levevilkår og livsmønster hos mennesker som for oss synes primitive. Skolen og lærebøkene må være saklige i sin framstilling. En må gå inn for å skape en fordomsfri holdning til folk med annen religion, annen hudfarge, annen samfunnsoppfatning og andre skikker enn hos oss. Skolens orientering må være å jour med den faktiske utvikling. 4.-6. klassetrinn På barnetrinnet bør en gi plass for noen emner som gir et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenlikne forholdene i vårt eget land med forholdene andre steder i verden — særskilt i «utviklingslandene». Gjennom slike emner skal en legge vinn på å gi elevene et vidt perspektiv og et variert syn, og utvikle deres følelse av ansvar når det gjelder grunnleggende problemer som opptar menneskeheten i våre dager. Undervisningen konsentreres om miljøer som belyser livet i ulike deler av vårt eget land og i verden ellers i våre dager. Under behandlingen samler en stoffet til emner der en tar mest mulig under ett det som er felles for et større område. En må prøve å få fram sammenhengen mellom natur og kultur, menneskenes liv og virke, familiens rolle, de voksnes arbeid og barnas stilling og muligheter i ulike deler av verden. Fordypelse i utvalgte emner vil være en naturlig framgangsmåte. En kan ikke gjennomføre en systematisk gjennomgåelse av alle land og verdensdeler på disse klassetrinn. En må likevel sørge for at elevene får en forestilling om de deler av verden som ligger utenfor deres eget land. 7.-9. klassetrinn Undervisningen bygger på det grunnlag som er lagt på barnetrinnet. På ungdomstrinnet må elevene få utdypet og utfylt sine kunnskaper, og en bør komme nærmere inn på rsaksforhold. En gjennomgår grunndragene i fysisk geografi, med særskilt vekt på forhold som har betydning for klima, næringsliv og levevilkår i ulike deler av verden. På både barne- og ungdomstrinnet er det viktig å vise hvordan menneskene har tilpasset seg ulike og skiftende naturforhold, og hvordan de har nyttet ut disse forhold til økonomisk og kulturell vekst. Ulike sider ved Norges økonomi og Norges plass i verdensøkonomien bør belyses. Allmenne problemer i produksjon og samhandel bør tas opp, og likeså befolkningsproblemene. Næringslivet kan behandles som tverrsnitt der en tar for seg utviklingen og dagens forhold i ulike deler av verden. Her bør en særskilt ta for seg ulikhetene mellom industriland og utviklingsland. Det bør pekes på de skadevirkninger som ukontrollert utnytting av naturen kan føre

Mønsterplanen 1974 s. 178 skann 180

Funn på siden 2

Siter