Mønsterplanen 1974, s. 146 (skann 148)

146 Når elevene arbeider selvstendig, vil det alltid komme til syne store forskjeller i deres arbeidstempo. Dette må det tas hensyn til. De elevene som arbeider fort, må få oppgaver som utdyper og utvider deres kunnskaper, andre må få konsentrere seg om det mest sentrale stoffet og de viktigste anvendelsene. Men arbeidet i matematikk bør så vidt mulig organiseres slik at elevene kan begynne på viktige nye emner samtidig. De har et stort behov for å arbeide sammen med kameratene og diskutere problemene med dem. Det vil også alltid være behov for at læreren skal kunne arbeide med samlet klasse i store deler av tiden. Dette er erfaringsmessig større i visse emner enn i andre. I de siste årene i grunnskolen kan det bli mer nødvendig å foreta en viss gruppedeling i klassene, alt etter elevenes ulike arbeidstempo og andre forskjeller. Behovet for slik gruppering kan likevel til en viss grad motvirkes ved en integrert behandling av det matematiske stoffet. Det kan gjøres ved at øving i grunnleggende ferdigheter og anvendelser trekkes inn i oppgaver i forbindelse med de mer spesielle emnene. Arbeidet med funksjoner kan for eksempel legges opp slik at de elevene som har behov for det, får passende øving i tallregning og bruken av den. LÆREMIDLER Lærebøkene bør være utformet slik at de gir høve til differensiering innenfor klassens ramme. Særlig må det tas hensyn til elever som trenger et lettfattelig språk, korte anvisninger og øvinger av så konkret art som mulig. Dette må imidlertid ikke hindre at andre elever far oppgaver og tekstgjennomgåelser som er egnet til å stimulere deres interesse for matematikk. Det er også av betydning at lærebøkene gir elevene muligheter til å ta seg fram på egen hånd i stoff som egner seg for det. De tre første skoleårene, mens elevene ennå bruker uforholdsmessig lang tid på selve skrivearbeidet, er det en fordel å bruke éngangsbøker, men fra 4. klassetrinn bør elevene også kunne føre oppgaver i egne hefter. Konkrete hjelpemidler gjør abstraheringsprosessen i matematikken betydelig lettere. Det er derfor viktig at skolene har til disposisjon en del konkretiserende materiell til bruk for elevene og til demonstrasjon. En god del materiell kan hentes fra omgivelsene. Høvelig materiell kan være knapper, nøtter, pinner 0.1. i arbeidet med tall og regneoperasjoner. Plater med hull kan brukes til pluggbrett. Regnekort kan elevene selv lage av kartong. Det kan også nyttes spesielt konstruert materiell (strukturert materiell). Til arbeid med geometriske modeller kan man bruke isopor av forskjellig tykkelse, blikkbokser, esker 0.1. Melkekartonger kan brukes til hulmål (liter) og til framstilling av rettvinklede firkantede prismer og kuber. Det kan også utarbeides kopieringsoriginaler til spritmaster for framstilling av forskjellige legemer. Ved kopieringen brukes stivt papir, deretter kan elevene klippe, lime og eventuelt farge. Skolene bør ha materiell som gjør elevene fortrolige med forskjellige måleenheter. En bør også sørge for å ha gjenstander med forskjellig tetthet. Oppslagsbøker og tabeller fra andre fag i skolen kan nyttes i matematikkundervisningen (Statistisk årbok, tabeller fra geografi e.L), slik at elevene kan lære seg til å finne opplysninger utenom lærebøkene. Elevene bør gis mulighet til å sette seg inn i bruk av regnestav og eventuelt andre hjelpemidler ved behandling av tall. VURDERING Ved vurderingen skal en følge de retningslinjene som er gitt i kapitlet Vurdering i mønsterplanens generelle del. Vurderingen tar utgangspunkt i skolens generelle målsetting, fagets spesielle målsetting og elevens forutsetninger på fagområdet, og en må ta hensyn til de undervisningsmetoder og arbeidsformer som er nyttet. Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjennskap til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler, evne til selvstendig arbeid og arbeid i grupper. Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere. Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid. Et avsluttet arbeid må vurderes snarest mulig. Ved vurderingen i matematikk legges det avgjørende vekt på forståelse og innsikt, og om elevene på en oversiktlig måte kan gjøre rede for hvordan problemer kan løses eller er løst. Det legges videre vekt på evne til å arbeide selvstendig med stoffet.

Mønsterplanen 1974 s. 146 skann 148

Siter