130
Frie taleøvinger.
Gjennom frie taleøvinger skal elevene utvikle
ferdighet i fri muntlig kommunikasjon.
Grunnlaget må være det elevene har lært
gjennom bundne taleøvinger. Gjennom aktivitetene
i norsktimene må elevene stadig
oppmuntres til å bruke de setningene de kan.
Det må skapes situasjoner f.eks. ved lek eller
dramatisk virksomhet der elevene får øving
i å bruke språket fritt. Spørsmål, bilder og
oppgaver av forskjellig slag kan også være
utgangspunkt for fri fortelling. Hvis elevene
tas med på ekskursjoner f.eks. til butikker,
byggeplasser e.1., kan de få mulighet for samtale
med andre enn lærer og klassekamerater.
Det må ikke stilles for strenge krav til
språklig korrekthet under frie taleøvinger.
Læreren bør være varsom med å gripe inn
med rettelser. Evnen til å gjøre seg forstått og
spontant å finne dekkende uttrykk for ens
tanker er av stor verdi, selv om eleven gjør
formelle språkfeil.
Tekstbehandling.
For elever som får sin første leseopplæring på
morsmålet, vil tidspunktet for å starte med
norsk lesning være avhengig av elevenes leseferdighet
på morsmålet. Denne leseferdigheten
må være så god at elevene kan lese nytt
stoff av passende vanskegrad før de begynner
med å lese norske tekster. De må også kunne
skrive morsmålet. Tidspunktet for leseopplæring
i norsk vil derfor være noe ulikt for
de forskjellige elevgruppene, men i slutten
av 2. eller i begynnelsen av 3. skoleår burde
de fleste av disse elevene kunne begynne å
lese og skrive norsk.
For disse elevene bør lesning og skrivning
følge det muntlige opplegget. Her må også
alt stoff som bearbeides skriftlig, være kjent
muntlig på forhånd. En må sikre at elevene
får en grundig innføring i norsk rettskrivning.
Lese- og skriveopplæringen må tilpasses elevenes
modenhetstrinn, samtidig som det er
viktig at det blir lagt stor vekt på de grunnleggende
ferdigheter for lesning og rettskrivning
også for elever på et høyere alderstrinn
enn begynnertrinnet.
Elever som får sin første leseopplæring på
norsk, bør før den tar til, få en muntlig innføring
i språket. Den muntlige opplæringen
må fortsette oppover klassetrinnene, og skal
foruten å gi øving i muntlig bruk av norsk
være en støtte for lese- og skriveopplæringen.
Bare tekster som er kjent muntlig for elevene,
nyttes til lesning og skrivning.
Elevene må etter hvert lære å lese også
ukjent tekst. I denne sammenheng bør elevene
lære å bruke ordbok. En bør legge stor
vekt på stillelesning med oppgaver som stiller
krav til innholdsforståelsc. Elevene bør
også oppmuntres til fri lesning på egen hånd.
LÆREMIDLER
Følgende hjelpemidler må betraktes som
nødvendige for å sikre en god undervisning i
norsk som fremmedspråk:
1. Et godt utstyrt klasserom med plass til lek
og fri bevegelse.
2. Komplett læremiddelsystem for opplæring
i norsk, eller lærebøker og lærerhåndbøker
med tilpasset materiell for muntlige og
skriftlige øvinger.
3. Ting, modeller, bilder, flanelltavlematériell,
hånddokker, formingsmateriale, spill
m.v.
4. Skolekringkastings- og skolefjernsynshefter.
5. Lydband og lydbandinnspillinger.
6. Nødvendige AV-apparater med utstyr.
7. Vanskegradert stoff til utfyllende lesning,
oppslagsbøker og leksika.
Ønskelig tilleggsutstyr:
Et antall undervisningsbandspillere eller
språklaboratorium.
VURDERING
Ved vurderingen skal en følge de retningslinjene
som er gitt i kapitlet Vurdering i
mønsterplanens generelle del.
Vurderingen tar utgangspunkt i skolens
generelle målsetting, fagets spesielle målsetting
og elevens forutsetninger på fagområdet,
og en må ta hensyn til de undervisningsmetoder
og arbeidsformer som er nyttet.
Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et
fag må en ta i betraktning elevens kjennskap
til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler,
evne til selvstendig arbeid og til arbeid i
grupper.
Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes
arbeidsmåte og resultatene av deres
arbeid, like viktig er det at elevene får øving
i selv å vurdere.
Den enkelte elevs arbeid må vurderes med
jevne mellomrom, både for å stimulere
interessen for faget og for å gi rettledning for
videre arbeid. Et avsluttet arbeid må vurderes
snarest mulig.
Ved vurdering av elevenes framgang i
norsk må en ta hensyn til alle fire delferdigheter
som er målet for opplæringen. Prøver
som brukes i forbindelse med vurderingen,
bør derfor dekke høreforståelse, muntlig uttrykksevne,
seinere også leseforståelse ogSkann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 130». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/132/