Mønsterplanen 1974, s. 104 (skann 106)

104 vikle evnen til å motta. Like viktig er det at elevenes vurderingsevne blir styrket, så de blir vant til å skille de forskjellige inntrykk fra hverandre og kritisk vurderer informasjon, inntrykk og påvirkninger. 2. Muntlig bruk av språket Taleopplæringen bør innta en sentral plass i norskfaget. Det er ikke nok å gi elevene kjennskap til talespråket, de må også oppmuntres til å bruke det. Det bør være en av skolens hovedoppgaver å legge forholdene slik til rette at elevenes evne til og ferdighet i å bruke språket muntlig får gode utviklingsmuligheter. Det er derfor en viktig oppgave for læreren å tilrettelegge sosiale situasjoner slik at elevene får lyst til og behov for å bruke sitt morsmål muntlig. Fellesskapet i grupper får her sin store verdi. I gruppen kan trygghetsfølelsen og det vennskapelige samarbeidet bygges opp. Læreren må være varsom med å bryte inn, men han må holde øye med elevene og prøve å få alle plassert slik at de får lyst til å ta del i samtalen. På alle trinn må en arbeide for å få en vakker og levende uttrykksform. Elevene må få øve artikulasjon, stemmebruk og intonasjon i de ulike talesituasjoner. På begynnertrinnet må en øve mye på å bruke stemmen rett. Elevene må om nødvendig få individuell hjelp til dette. Elever med talefeil bør tidligst mulig få hjelp av logoped. Det er viktig at elevene får gode taleforbilder på skolen. Hvis læreren skal vekke elevenes interesse for god og klar personlig uttrykksform, må han selv gå foran med et u godt eksempel. Elevene bør lære å forstå at talen bare er en del av kommunikasjonsprosessen, og at framtreden og personlighet også spiller en viktig rolle. Læreren må ta vare på og stimulere den naturlige trang til meddelelse som barn vanligvis har. På alle klassetrinn vil naturlig og fri samtale være en god måte å drive taleopplæring på. Samtalen kan ofte knyttes til elevenes egne opplevelser eller til aktuelle hendinger som de er opptatt av. En kan også få i gang samtale om felles opplevelser ved studium av tekster, bilder eller direkte iakttakelser. Dette kan skje på alle klasse- trinn. Under samtalen kan læreren merke seg elevinteresser, ordforråd, stemmebruk, artikulasjonsevne og eventuelle talefeil. Elevene bør etter hvert få trening i å opp- tre for grupper eller for hele klassen. En bør oppfordre dem til å fortelle om sine egne opplevelser og erfaringer og legge fram sine meninger i forskjellige spørsmål. De bør få lage intervjuer, både med hverandre og med utenforstående. De bør få øvelse i å tale i telefonen, og de må på lydband. For sjei en hjelp først å få Ve der de får bruke sit å måtte stå fram f< samtaler og forber plass i norsktimene, Elevene må grad seg logisk og sarr referater, elevfored diskusjoner 0.1. De bør få bruke huske] Fra første stund få gi uttrykk for sil meninger gjennom musikk. Dramatisk naturlig del av n< norn hele skoletide Dramatisk virki følelses-, fantasi- o bevisst sansetrenii konsentrasjon og i lans til skapende meget velegnet t mellom elevene, tillit hos elever me og aktivisere eleve Læreren bør va nytte de mulighi kan gi for aktualis føring av det læ| med. Faget norsk sjerende stoff på a På begynnertri sjoner og rollelek medvirke til å ut trykksform og ins elever vil velge ordet kan kommi improvisasjonene med henblikk på vil være av stor Det er viktig vel tilpasset og alle trinn. Av sæ for stoff sprunget Men rim og regi vil også høve gi lende stoff som s ker, ligger vel til elever samtidig. trening å omfor ker. Lærerens oppi arbeidet i gang. ved hjelp av gjei rytme, men han etter hvert som ( bør være varsor lett føre til at eie på en oppgave i utfordring til eg

Mønsterplanen 1974 s. 104 skann 106

Siter