Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 69 (skann 71)

69 oppnås ved at samisktalende elever får en grunnskoleutdanning som er helt likeverdig med den all annen norsk ungdom får. Når samisktalende elever skal få vitnemål fra 9-årig skole med samme kompetanse som elever ellers, kan det fastsatte minimum timer ikke reduseres for å få plass til opplæring i samisk språk. For barnetrinnets vedkommende vil skolestyret ha adgang til å nytte timer ut over det bundne minimum til opplæring i samisk. På ungdomstrinnet må denne opplæring komme i st< for den målform elevene velger bort. En eventuell styrking av opplæringen i samisk i tillegg til dette må tas fra de valgtimer som elevene i samråd med skolen rår over. Timefordelingsspørsmål. Erfaringsmessig vil elever i språkblandingsdistriktene bli stilt overfor større vansker enn elevene ellers. Spesielle styr kings tiltak i de første skoleår, evtl. et særskilt innføringsår, vil være ønskelig å gjennomføre for at de elevene det gjelder, skal få de samme opplæringssj anser som landets øvrige elever. Et sær kilt innføringsår . Ved siden av å finne fram til høvelige undervisningsopplegg og til metodikk vil det i språkblandingsdistrikter være høve til å undervise i mindre grupper eller klasser og eventuelt å dele klasser i ymse fag. For ungdomstrinnet er det tilrettelagt en rekke valgfrie fag og emner. Blant disse er reindriftsfag med. Dette faget kan velges fritt av alle elever uansett hvilken skole de befinner seg i, men faget vil ha spesiell interesse for elever i språkblandingsdistrikter. Valgfag. For at samisktalende elever skal kunne nytte den rett som loven sikrer, vil arbeidet på sentralt hold fortsette med utgiving av lærebøker og undervisningsmidler. Det vil derfor være aktuelt å utvikle egnet pedagogisk materiale for å sikre en bedre opplæringssituasjon for de samisktalende elever. '.æremidler. De største språkblandingsdistriktene fins nord i landet, men det er også andre grupper av samisk befolkning som er bosatt i Midt-Norge. I samarbeid med en vanlig 9-årig skole har den sørsamiske befolkningen fått sin egen skole, og kan gjøre bruk av opplegg som er i samsvar med de rettigheter loven sikrer. Det samiske språk i Midt-Norge skiller seg fra det samiske språk i nord, men likevel er det her mulig å anvende de samme prinsipper for utbyggingen av skolen som er lagt til grunn for utbyggingen i språkblandingsdistriktene i nord. Språkmateriellet vil måtte være forskjellig fra det som nyttes i de nordligste språkblandingsdistrikter. Ved siden av den samiske befolkning er det nord i landet en befolkningsgruppe med finsk bakgrunn. Elever som tilhører den finske befolkning, vil i første rekke ha behov for å nyte godt av det eksisterende opplegg : Norsk som fremmedspråk. Dette opplegget er beregnet på samisktalende elever, men det vil egne seg like godt for elever med en annen språkbakgrunn. Det fortsatte utviklingsarbeidet med norsk som fremmedspråk vil ha som siktemål også å dekke elever fra distrikter med finsktalende bakgrunn. Sørsamisk. Finsk språkbakgrunn. I tillegg til de elever med ulik språkbakgrunn som her er nevnt, vil det også være aktuelt i norsk skole å gi opplæring til barn av foreldre som kommer til landet som fremmedarbeidere. Utviklingsarbeidet med norsk som fremmedspråk vil derfor også ta en slik elevgruppe i betrakt- Andre grupper. ning.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 69 skann 71

Siter