Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 62 (skann 64)

62 Hjelp i valgsituasjoner. Informasjonobservasjon. Kontinuitet i rådgivningen. Hvem er rådgiver? Hjelp til sosial tilpasning er nødvendig på alle klassetrinn. Det er viktig at læreren er innstilt på å oppdage de konflikter som måtte oppstå, og forsøke å løse dem ved egen hjelp eller i samarbeid med det øvrige personalet. Det vil også oppstå sosiale problemer utenfor klassen eller gruppen, og skolen må oppmuntre elevene til å vise sosialt ansvar også utenfor undervisningstiden og prøve å styrke vennskapsbåndene og toleransen mellom elevene. Elever som skifter skole, har ofte et spesielt behov for råd og veiledning. Den som skal gi råd til slike elever, må gjøre seg kjent med elevene og deres situasjon både ved den skolen de er kommet fra, og ved den skolen de er kommet til. På dette grunnlag må det gis råd om hva som bør gjøres for at elevene skal finne seg til rette i det nye skolemiljøet. Skolen vil også møte elever som trenger hjelp i alvorligere tilfeller av faglig/ metodisk, sosial eller følelsesmessig art, for eksempel sterk evneretardasjon, alvorlige tilpasningsvansker og konstitusjonelle og funksjonelle svakheter. Her dreier det seg om oppgaver som ofte må løses av personer med særskilt innsikt, og som i alle tilfeller krever tid ut over det en kan regne med at faglærere og klassestyrer til vanlig disponerer. Elevene og de foresatte vil flere ganger i løpet av skoletiden måtte foreta forskjellige valg. De må fa råd og hjelp i valgsituasjonene, for eksempel ved skolegangens begynnelse, ved valg av fag og eventuelt faggrupper på 7., 8. og 9. trinn, ved utplassering i yrkeslivet og ved valg av utdanning etter grunnskolen. Det vises for øvrig til eget kapittel om yrkes- og studieorientering. Rådgivning forutsetter grundig kjennskap til eleven. Noe av denne informasjon skaffes til veie ved at eleven observeres i undervisningssituasjonen. Med utgangspunkt i slike opplysninger kan læreren både gi direkte råd og veiledning til sine elever, og vurdere om eleven trenger hjelp ut over de muligheter som foreligger i den vanlige klassesituasjon. Løsningen av enkelte oppgaver krever at grundig informasjon blir gitt elever og foresatte. Det må understrekes at rådene ikke må oppfattes som påbud, men som hjelp og veiledning. Det må legges vekt på kontinuiteten i rådgivningen. En elev og hans foresatte må ikke fa følelse av at elevenes problemer blir tilfeldig fordelt på flere personer. Det er viktig at eleven og de foresatte ser sammenhengen mellom de råd som gis av forskjellige personer. Det kreves derfor et nært samarbeid mellom de personer som har kontakt med eleven. Rådgivning er en oppgave for alle lærere, styreren og andre som arbeider i skolen. På de lavere klassetrinn vil klassestyreren ha en sentral posisjon i forholdet mellom elev, hjem og skole. Han vil utføre det meste av rådgivningen, eller stå som formidler av råd og veiledning som gis av andre. På de høyere klassetrinn, hvor eleven møter flere lærere gjennom faglærersystemet, bør hovedansvaret fortsatt hvile på én person, fortrinnsvis klassestyreren. Dette kan være ønskelig fordi klassestyreren vanligvis har mange timer i klassen og kjenner eleven best, og fordi samarbeidet med eleven på dette området kan styrke og utvide den personlige kontakten. Ved skoler hvor det er ansatt rådgiver, har denne ansvaret for en del av rådgivningen, og det vil ofte være naturlig at rådgiveren er det koordinerende ledd for råd og veiledning gitt av andre.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 62 skann 64

Siter