SKARD English

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 46 skann 48

46 Oftest vil det også ved forberedelse til hjemmearbeid være ønskelig med individualisering. Planlegging og samarbeid. Allerede fra første skoleår bør det være samarbeid mellom lærer og elever når det gjelder å bestemme hjemmeoppgaver. I fellesskap bør de legge en fast plan for hjemmearbeidet. Etter hvert som elevene blir modne for det, bør planen gjelde for flere dager framover, eventuelt en uke eller for lengre perioder. Også når det gjelder dette arbeidet, bør det tas individuelle hensyn. Læreren bør samarbeide med andre lærere i klassen slik at arbeidsbyrden kan bli jevnt fordelt. Det kan være ønskelig å fastsette bestemte timer til kontroll, og disse kontrolltimene bør spres utover i uken for de ulike fag. Kontroll. Elevene bør få hjemmearbeidet kontrollert, og dette bør gjøres på en slik måte at kontrollen gir et allsidig bilde av deres arbeid. En må prøve å unngå å bruke kontrollformer som gjør klassen kjent med de enkelte elevers standpunkt på en måte som er lite hensynsfull overfor de svakeste elevene. Dessuten bør læreren tenke over hvordan hjemmearbeidet kan kontrolleres uten at noen får gjentatt stoff som de behersker, og som de derfor ikke har noen interesse av å høre medelever gjengi. Ikke minst bør læreren legge vinn på å benytte kontrollformer som kan gi elevene mulighet for verdifull anvendelse av tiden på skolen. Ved å lære elevene gode studievaner og legge undervisningen slik til rette at elevene far utnyttet skoletiden, vil også hjemmearbeidet kunne begrenses uten at det samlede utbyttet blir dårligere. Frivillig Læreren bør oppmuntre elevene til frivillig hjemmearbeid, og gjerne la elever som har påtatt seg ekstraoppgaver, gjøre greie for dem for klassen. Læreren bør hjelpe elevene med råd når det gjelder litteratur og andre hjelpemidler, og gjøre sitt til at de far det materiell som er nødvendig for arbeidet. hjemmearbeid. Kontakt med hjemmene. Hjemmene bør orienteres om elevenes hjemmearbeid. De bør fa opplysning om de arbeidsmåter som elevene er opplært i, om arbeidsprogrammet for klassen i skoleåret, om individualiseringen av hjemmearbeidet, om frivillig hjemmearbeid osv. Viktig er det også at hjemmene far råd om hvordan de eventuelt kan støtte opp om elevenes hjemmearbeid på en verdifull måte. PLANLEGGING Samordning av undervisningen. Faggrensenes betydning. Selv om grunnskolens lærestoff er fordelt på forskjellige fag og fagene står oppført hver for seg i timefordelingstabellene, bør undervisningen utgjøre et samlet hele. Dette er naturlig fordi det er vanskelig å trekke grenser mellom fagene. Et lærestoff som er tatt med under ett fag, vil også kunne høre naturlig inn under et annet. Derfor vil det ofte være verdifullt og praktisk å binde fagene sammen ved å arbeide med emner som går på tvers av faggrensene. Slike emner bør ha en så nær tilknytning som mulig til elevenes verden slik at de oppfatter dem som meningsfylte og virkelighetsnære. Men et slikt undervisningsopplegg stiller store krav til lærerens planlegging. Han må bl. a. ha en meget god oversikt over lærestoffet i de forskjellige fagene.
Skann 48 av Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 46». Versjon 2026-09-28. /planer/m71/m71-komplett/s/48/