Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 45 (skann 47)

45 Minst ett leirskoleopphold i løpet av skolegangen. Leirskole er en livsnær skoleform med muligheter for meningsfylt læring der flere fag kan bli sett i sammenheng. Den kan komme elevenes behov for miljøskifte og nye kontaktformer i møte. Det er derfor rimelig å sette som mål at grunnskolens elever må få anledning til minst ett leirskoleopphold i løpet av de årene de går i grunnskolen. H j emmearbeid. Begrensning av hjemmearbeidet. Grunnskolens elever må få tid til kroppslig aktivitet, til avkopling og hvile i sin fritid. Men samtidig bør de også venne seg til å bære ansvar for å løse visse oppgaver eller utføre visse arbeider i fritiden. At de far et slikt ansvar, bør ses som et viktig ledd i oppdragelsen. Hjemmearbeid i form av skriftlige oppgaver eller muntlige lekser som skal læres, bør imidlertid begrenses. Endrede skole- og samfunnsforhold og nye arbeidsmåter gjør dette nødvendig. Elevene har lange skoledager, og mange må bruke lang tid på skoleveien. Skolen må sørge for at elevenes arbeidsbyrde ikke blir en belastning for elevene og hjemmet. For mye arbeid hjemme kan føre til at elevene får uvilje mot skolen og mister interessen for skolearbeidet. Hjemmearbeid kan kombineres med friluftsliv eller ha tilknytning til hverdagens alminnelige gjøremål. Oppgavene kan bestå i å gjøre observasjoner etter en nærmere angitt plan, f. eks. på skoleveien, i forretninger og institusjoner, på arbeidsplasser, i forbindelse med kommunikasjoner osv. Eller oppgavene kan gå ut på å gjøre studier i natur og terreng, samle materiale 0.1. Arbeidet kan også dreie seg om å finne opplysninger som kan belyse et aktuelt problem f. eks. ved å undersøke i bøker, følge med i presse og andre massemedier eller ved å kontakte personer som kan gi informasjoner. På de laveste klassetrinn kan hjemmearbeid omfatte enkle plikter som elevene skal utføre i fritiden. Varierte hjemmeoppgaver. Dersom læreren finner at elevene bør få hjemmeoppgaver av mer teoretisk art, må oppgavene avpasses både når det gjelder vanskegrad og omfang, etter elevenes ulike forutsetninger for arbeidet. De oppgavene en elev får, bør ikke være vanskeligere enn at han har muligheter for å løse dem på egen hånd i løpet av en rimelig tid. De raske elevene bør også få oppgaver som krever noe av dem slik at de må strekke seg. Ofte kan deres hjemmeoppgaver bestå i selvstendig arbeid med stoff som går langt ut over det som klassen som helhet arbeider med. Forhold som læreren også må ta hensyn til i forbindelse med den enkelte elevs hjemmearbeid, er elevens helsetilstand, boligforhold, plikter som eleven er nødt til å utføre hjemme, og andre omstendigheter som har betydning for elevens muligheter for å makte oppgavene. Individu alisering . Den viktigste forberedelse av hjemmearbeid må bestå i å gi elevene en studieopplæring som setter dem i stand til å arbeide selvstendig og på en fornuftig og rasjonell måte. I noen fag — f. eks. i matematikk — bør hjemmeoppgavene først og fremst gi elevene øving i stoff som er gjennomgått. Bare de elevene som makter det, bør bli stilt overfor nye problemer i sine hjemmeoppgaver. Læreren må vurdere hvor langt han bør gå med forhåndsgjennomgåelse hvis han gir hjemmearbeid i forbindelse med læreboktekster. Forberedelsen bør ikke være så grundig at elevene vil finne det videre arbeid kjedelig, men hjemmearbeidet bør heller ikke by på så mye stoffat oppgavene blir for vanskelige å løse. Forberedelse.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 45 skann 47

Siter