Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 42 (skann 44)

42 Vurdering. Gruppens størrelse. Gruppens funksjonstid. Gruppens sammensetning. Flere grupperingsformer. Varsomhet og takt. former, til å orientere om stoff som tilhørerne ikke kjenner, til å gjøre greie for et emne ved hjelp av illustrasjoner på tavle, skriftprosjektør, flanellograf, fotomontasje, lysbilder osv. Elevene bør selv planlegge opplegget for avslutningen, med ansvar blant annet for å beregne tiden, sørge for heldig variasjon, bestemme om det skal være gjester, om disse eventuelt skal være andre klasser, skolestyrer, foresatte eller andre. En slik time er ikke minst verdifull fordi den gir mulighet for de tilsatte til å bli orientert om en del av elevenes skolearbeid. Til slutt bør læreren sammen med elevene vurdere arbeidet i perioden. Læreren vil da ha nytte av de observasjonene han har gjort, og elevene kan gi uttrykk for sin mening om arbeidet. Drøftingene bør gjelde både tilrettelegging med hensyn til læremidler og materiell, arbeidsdisiplin og arbeidsmåter, samarbeidet, tempoplan og selve planen for gruppearbeidet. Ofte vil det være aktuelt med en kontrollprøve til slutt, men slike kan det også være plass for ved begynnelsen av arbeidsøktene i perioden. De bør i tilfelle være satt opp i planen for arbeidet. Størrelse og sammensetning av gruppene vil variere. Generelt gjelder det at gruppene ikke bør være for store, gjerne 2-5 medlemmer. I enkelte samarbeidsformer, f. eks. i lek, kan det imidlertid være aktuelt med større grupper. Gruppens funksjonstid bør variere i forhold til hvilken type gruppesamarbeid som er aktuell. Når det dreier seg om arbeidspar eller om gruppedannelser med henblikk på forholdsvis kortvarige arbeidsoppgaver og gruppedrøftinger, vil det være praktisk at de samme gruppene fungerer over et lengre tidsrom. Hver gruppe bør ha sin faste plass, slik at de kan komme i arbeid på meget kort tid. Ofte vil det være aktuelt at disse gruppene kommer sammen flere ganger daglig, iblant også flere ganger i en arbeidsøkt. Ved sammensetning av grupper vil det være naturlig og ut fra mange hensyn riktig å la elevenes ønske om arbeidskamerater være det avgjørende. Derfor vil en del av gruppene kunne dannes som reine vennskapsgrupper. Dette, bør være det vanlige ved sammensetning av arbeidspar. Men når det gjelder større grupper, vil spontan vennskapsgruppering ofte by på vansker. Enkelte grupper kan da f. eks. bli for store til å kunne arbeide effektivt, og i mange tilfeller vil én eller noen fa elever bli igjen uten gruppekontakt. Sammensetning av grupper kan også foregå i mer organiserte former ved at gruppene dannes på grunnlag av elevenes valg. Slike valg kan arrangeres på flere måter. Blant annet med tanke på at elevene gjennom undervisningen bør få kjennskap til demokratiske spilleregler, vil det være nærliggende å foretrekke elevvalgte grupper og gruppeledere. En slik framgangsmåte er å anbefale i en elevflokk som består av forholdsvis jevnbyrdige elever som sosialt aksepterer hverandre, eller i en klasse der elevene er spesielt hensynsfulle og ansvarsbevisste, slik at mindre kontaktskapende elever med svakt prestasjonsnivå blir valgt på like linje med de andre. I grunnskolen vil det imidlertid ofte være mye som taler mot en gruppering som utelukkende baseres på elevenes valg. Blant annet vil hensynet til elever med spesielle vansker tilsi at det bør vises varsomhet, og læreren bør forsøke å vurdere hvordan valgsituasjonen oppleves av den enkelte elev. I mange elevflokker er det fare for at de samme elevene gjentatte ganger far oppleve å være den minst ønskede og sist valgte.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 42 skann 44

Siter