Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 32 (skann 34)

32 Leseteknikk Notatteknikk Lytting og iakttaking. Studium av bildemateriale Lærebøkene har en sentral plass i skolen, og elevene må lære seg til å gjøre full bruk av dem. Men det er like viktig at elevene lærer seg til å benytte annen litteratur i det daglige arbeidet. Ved å ha et utvalg av litteratur tilpasset klassetrinnet i arbeidsrommene kan elevene nytte skjønnlitteratur og faglitteratur, oppslagsbøker og leksika og på den måten tilegne seg bokkunnskap gjennom den ordinære undervisning. Tilgang på nødvendig litteratur åpner også muligheten for å kunne gjennomføre selvstendige og individualiserte arbeidsformer. Elevene må lære seg gode arbeidsvaner i forbindelse med lesning. Alt fra den første leseopplæring skal det legges vekt på at elevene venner seg til å søke etter innholdet av det de leser. Gjennom hele skoletiden bør det arbeides med tanke på å utvikle elevenes leseforståelse, lesehastighet, ordtilfang og ordkunnskap. Elevene må også etter hvert lære seg til å tilpasse lesningen etter stoffet og etter formålet med lesningen. Det kan bli aktuelt med oversiktslesning, hurtiglesning og studielesning. Alt på de laveste klassetrinn bør elevene få lære seg notatteknikk. De må få øving i å skille vesentlig fra uvesentlig, notere nøkkelord og samle mer utførlige fakta. Ordkunnskap, understrekninger og notater i margen er viktige deler i denne opplæringen. Etter hvert kan elevene få øving i å ordne stoffet og skaffe seg oversikt over det de leser, lage resymeer og foreta sammenlikninger. Elevene bør få erfaring for at notater er nyttige. Notatene kan nyttes til hjelp ved repetisjon og til videre arbeid med stoffet enten det nå gjelder muntlig eller skriftlig framstilling. Notatteknikk er ikke bare aktuelt i samband med lesning. Det kan være like viktig at elevene får gjøre løpende notater i forbindelse med orienteringer, under diskusjoner, ved bruk av film, fjernsyn, lydband og andre audiovisuelle hjelpemidler. Notatteknikk kan også være nyttig ved direkte observasjoner eller ved studiebesøk. Utvikling av elevenes evne til å lytte og iaktta er vesentlig for rik vekst både estetisk og sosialt og er en forutsetning for å kunne bli i stand til å orientere seg i videste mening. Gjennom undervisning får elevene øving i aktiv lytting og iakttaking, f. eks. i arbeidet med å oppfatte lyder, toner, enkle instruksjoner, form, farge, størrelse og mengde. Elevene bør gjennom hele skoletiden få trening i aktiv lytting. Det kan være spørsmål om å notere seg ord med bestemte lyder, notere feil, lytte til en instruksjon, finne svar på oppgitte spørsmål, gjengi en beskrivelse eller en fortelling. Elevene bør få oppdage hvilken verdi det ligger i fint nyansert stemmebruk ved tale og sang, og hvor følsom anvendelse av lyd og tone kan være, f. eks. ved rytmelek, dramatisering, bruk av instrumenter eller av lydband eller kassetter. Målet må være avbalansert bruk av virkemidlene i den daglige arbeidssituasjon, slik at aktiv lytting kan bli et resultat av all auditiv undervisning. Studium av bilder kan foregå på flere måter. Noen ganger er det spørsmål om å lese mest mulig ut av bildene. Andre ganger kan det være spørsmål om å velge ut de opplysninger fra bildematerialet som har interesse i sammenhengen. Bildene kan derfor ofte nyttes til å gi elevene informasjon om aktuelle emner. Men bildene kan ha andre funksjoner. De kan være beskrivende eller ha spesiell estetisk verdi, de kan være særlig egnet til å gi elevene opplevelse, eller de kan illustrere spesielle hendinger. Illustrasjonen kan være spesielt godt egnet som utgangspunkt for elevarbeid, som skapende dramatikk, muntlig eller skriftlig framstilling. Det er vesentlig at bildematerialet som nyttes i skolen,

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 32 skann 34

Siter