Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 329 (skann 331)

329 identifisere og forstå språkstoff utover det som de selv skal kunne bruke i tale og skrift. Innlæringen av språkmønstrene skjer ved at det samme mønster behandles i ulike variasjoner og i stadig utvidet sammenheng. Ved den første gjennomgåelsen øves hovedtypen og seinere varianter av denne. Nye språkmønstre bør innføres med stor forsiktighet. En bør ikke behandle flere nye mønstre samtidig eller like etter hverandre. En må også påse at det bare brukes ordtilfang som elevene er fortrolig med når språkmønstre skal innøves. Dette er særlig viktig de første gangene øvingen foregår. Tekstbehandling En tekst kan behandles intensivt eller ekstensivt. Intensiv tekstbehandling forutsetter inngående studium av teksten og øving slik at elevene forstår innholdet, behersker uttalen og er fortrolig med de nye språkmønstrene. Denne intensive tekstbehandlingen forutsettes ledet av læreren. Det må stilles store krav til form og innhold i den tekst som skal behandles intensivt. Den må utformes slik at den danner en naturlig læregang hvor vanskegraden øker jevnt med hensyn til ordtilfang, uttrykk og språkmønstre. Innholdet bør være variert og interessevekkende og tilpasset elevenes modenhetsnivå. Ekstensiv lesning er den vanlige form for tekstbehandling ved utfyllende lesning. Ekstensiv lesning skal tjene til å befeste og holde ved like det språkstoff som er innlært, utvikle leseferdighet og øke språkforståelsen. Det er et krav at elevene skal ha tilgang på utfyllende lesning som virker motiverende og stimulerende på deres interesse for språket, men en bør også ha for øye at ekstensiv lesning kan gi nyttig informasjon og realkunnskaper. En bør søke å komme elevenes forskjellige interesser og forutsetninger i møte ved å la dem arbeide med hver sine tekster enkeltvis eller i grupper. Skriftlige øvinger De skriftlige øvingene har en dobbelt oppgave. Først og fremst skal de støtte opp om den muntlige undervisning og bidra til å befeste tilfanget av ord, uttrykk og språklige mønstre. Dernest skal elevene litt etter litt få en viss ferdighet i å uttrykke seg skriftlig så korrekt som mulig. Skriftlige øvinger bør derfor samordnes med den muntlige undervisning, og på alle trinn bør de skriftlige øvingene være nøye forberedt. De skriftlige øvingene bør i hovedsaken være enspråklige. Oppgavene bør varieres etter elevenes språklige nivå. Disse øvingene gir også en verdifull mulighet for individualisering. LÆREMIDLER 1 . Komplett læremiddelsystem, eller lærebøker og lærerveiledninger med tilpasset materiell for muntlige og skriftlige øvinger. Fasit. 2. Vanskegrad ert stoff til utfyllende lesning. 3. Språklære. 4. Skoleradio- og skolefjernsynsprogram- mer. 5. Lydband og lydbandinnspillinger. Grammofonplater. 6. Ting, modeller, bilder, flanellografmateriell og kart. 7. Oppslagsbøker og leksika. 8. Apparatur: tavler — båndspillere — radioapparat — ekstra høyttaler — bildebandog filmapparat -- skriftprosjektor — flanellograf— stensilapparat. 9. Tilleggsutstyr: språklaboratorium (innlæringsstudio). VURDERING Retningslinjene for vurdering i den generelle del av læreplanen gjelder også for tysk. Ved vurderingen av elevenes framgang i tysk må en ta hensyn til alle fire ferdigheter. Prøver som brukes i forbindelse med vurderingen, bør derfor dekke både høreforståelse, leseforståelse, muntlig uttrykksevne og skriftlig uttrykksevne. Det gis bare én karakter felles for alle ferdigheter. FORDELING AV LÆRESTOFF OG ARBEID PÅ DE FORSKJELLIGE TRINN Tyskundervisning i grunnskolen, 7.-9. skoleår eller 8.-9. skoleår. Etter fag- og timefordeling kan tyskundervisningen legges til 7.-9. skoleår eller 8.-9. skoleår. Bortsett fra fordeling av leksjonene over to eller tre år blir arbeidsopplegget for de to alternativene det samme : Lærebokvokabular og grammatikkmomenter angitt i separate lister. Først muntlig undervisning med vekt på å lytte og forstå med samtidig innøving av uttale ved imitasjon. Sterkt avgrenset ordtilfang - enkle setningsmønstre. Utgangspunkt i ting, bilder, handlinger og innspilt lydmateriale. Overgang til grunnleggende undervisning med vekt på høre- og taleøvinger og innøving av uttale i tilknytning til dagligdagse situasjoner, innspilt materiale, bilder og lest tekst. Gradvis utvidelse av ordtilfang, uttrykk og grammatiske mønstre. Samtaleøvinger, også elevene imellom. Referat av lest tekst og innspilt materiale,

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 329 skann 331

Siter