Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 323 (skann 325)

323 Skolehage og plantestell Undervisningen i skolehagearbeid og plantestell skal ta sikte på — å skape naturglede hos elevene, — å skape respekt for naturens fenomener, — å gi elevene kjennskap til plantestell, — å gjøre elevene fortrolige med praktisk hagearbeid. LÆRE- OG ARBEIDSSTOFF Emner og aktiviteter, generelt. Skolehagearbeid og plantestell gir elevene høve til å arbeide med planter, oppleve dem og omgås dem på nært hold. Dette er av stor verdi for dem siden i livet, og det er et verdifullt supplement til den naturorienterte undervisning i grunnskolen. Barna kommer i et personlig forhold til plantene, og dette igjen kan gi seg utslag i en mer positiv holdning til naturens fenomener i det nære miljø. Ved stell av prydplanter og utforming av blomsterarrangementer utvikles elevenes skjønnhetssans, og deres aktivitetstrang får utfolde seg gjennom praktisk arbeid og allsidig samlevirksomhet. Spørsmålet om bruk av planter og vekster i skolen er først og fremst knyttet til undervisningsopplegg for de obligatoriske fag heimstadlære, naturfag, heimkunnskap og orienteringsfaget. Men det finnes tilknytningspunkter også til andre fag, f. eks. kroppsøving og forming. Da vekstvilkårene i landet vårt er svært ulike og tilgangen på høvelig jord er forskjellig ved de enkelte skoler, må en tilpasse skolehageundervisningen og plantestellet etter forholdene på hvert sted. En stor del av øvelser med og stell av planter kan skje innendørs, ofte i vanlige klasserom. Selvstendige øvelser med levende planter kan berike undervisningen. ANLEGG OG HJELPEMIDLER Areal. Der forholdene ligger til rette for det, bør dyrkings- og plantefeltene ligge på selve skoletomta og gå naturlig inn i utomhusanlegget. Men feltene må ikke ligge for nær områdene for lek og idrett uten at de er tilstrekkelig skjermet fra disse. Størrelsen på skolehagen vil variere med opplegget. Under vi sningshage for 1.-6. klassetrinn Til støtte for undervisningen i naturfag og heimkunnskap bør en både på barne- og ungdomstrinnet ha en undervisningshage i det fri. Ved hver skole bør det være rommelig plass på tomta til plantinger av trær, busker og eventuelt stauder. Så vidt mulig bør en velge planter som både kan nyttes i biologiundervisningen og gi en lun og trivelig ramme om skoletunet. Felt for geologisk samling. Utenom samlingen innendørs bør en ha samlinger i det fri for større prøver (blokker) av bergarter og mineraler og eventuelle fossiler fra distriktet. Undervisningshage for 7.-9. klassetrinn I skolen for ungdomstrinnet bør det i tillegg til undervisningshagen være vekstrom innendørs. Ordningen av undervisningshagen må tilpasses forholdene på hvert sted, etter at vekstvilkår, tomtemuligheter og det miljøet skolen ligger i, er nøye vurdert. 1. Undervisningsplass (friluftsauditorium) med sittebenker. 2. Planteavdeling som består av spesielt utvalgte trær, busker og urter for undervisningsbruk og dessuten et øvingsfelt for oppaling av planter (generativt og vegetativt). Særlig i byene trenger skolene også egne samlinger av ville og dyrkede planter, mens landsskolene i større utstrekning kan utnytte plantematerialet i terrenget omkring. 3. Geologisk samling av de viktigste bergarter, mineraler og fossiler i distriktet. Eventuelt også en samling av de viktigste jordtypene. 4. Historisk avdeling, der en prøver å få inn materiale av særlig interesse. Utvalget må ikke være for stort. Hensikten må ikke være å lage et «museum», men skape en inspirerende bakgrunn for undervisningen. Formålstjenlig materiale kan være: en gammel plog, kvernkall, hestevandring,

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 323 skann 325

Siter