Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 318 (skann 320)

318 Dramatisk virksomhet Dramatisk virksomhet skal ta sikte på — å fremme personlig utvikling gjennom skapende virksomhet. — å øke elevenes kjennskap til seg selv, og styrke følelsen av fellesskap og medansvar. — å skape sunn og naturlig selvtillit hos elevene. STOFF - MILJØ Dramatisk virksomhet kan omfatte : a. Trening av kropp og stemme som egne uttrykksmidler og i relasjon til rytme, lyd, musikk, form og farge, b. skapende dramatikk, dokketeater og elevteater, c. lesning, vurdering og ev. oppføring av skuespill, kunnskap om dramaturgi, innføring i teatrets historie og estetikk, d. opplevelse og vurdering av profesjonelt dokketeater, barneteater, skoleteater, opera og ballett og andre former for direkte kontakt med skuespillerens kunst, e. opplevelse og vurdering av film, radioog fjernsynsteater. Dramastoffet bør ha nær tilknytning til elevenes interesseområde. Dagliglivets forhold kan danne et godt utgangspunkt, især hvis det utnyttes slik at elevene ledes til å identifisere seg med andre enn seg selv. Prosatekster og poesi kan ofte nyttes til dramatisk virksomhet, og en kan hente inspirasjon fra musikk og bildende kunst og fra naturen. En kan følge opptrukket handlingsgang, eller en kan velge ut noen få elementer og fabulere seg fram til en helt ny historie. En kan for eksempel gjøre en av bipersonene i en historie til hovedfigur, eller en kan forsøke å se en beretning fra en annen synsvinkel enn den som den først ble presentert fra. Kanskje kan en gripe fatt i en bestemt episode og prøve den i uvant sammenheng, kanskje sette noe kjent inn i et fremmed miljø, eller la noe ukjent dukke opp i ens egen verden. På denne måten kan elevene få et personlig forhold til opplevingsstoff og lærestoff; faggrensene brytes, og overføringsverdien øker. Stoffet blir mer virkelighetsnært, og fordi arbeidet med det mest vil foregå i grupper, kommer hele aktiviteten til å bli en levende sosial prosess. Det er viktig at læreren er klar over hensikten med oppgavene han gir i skapende dramatikk, både på det personlige og på det rent faglige plan. Skapende dramatikk kan brukes som motivering for et nytt emne for elevene, som fordypning og utvidelse av lærebøkenes stoff og som repetisjon av kjent stoff. Dersom dramatiseringen skal kunne bli skapende, må stoffet som elevene arbeider med, gi muligheter for identifisering og engasjement. Skolefagene inneholder utallige slike muligheter på alle klassetrinn. Lesehefter, lærebøker og tilleggslitteratur, f. eks. i norsk, kristendomskunnskap og samfunnsfag, er fulle av stoff som vil kunne inspirere elevene til fordypning og til å gi personlige, ekte uttrykk for oppleving av stoffet gjennom dramatisering. Læreren må vurdere hvilket stoff som vil gi elevene størst personlig og faglig utbytte. Elevene får gjerne et dypere og friere forhold til et stoff de har vært med på å dramatisere. Dramatisk virksomhet kan øke elevenes interesse for god litteratur. Å være med i en dramatiseringsoppgave bør være lystbetont. Ingen elev bør være med på en oppgave han ikke er moden for, eller som han har direkte uvilje mot. Dramatisk virksomhet forutsetter et nært og tillitsfullt samarbeid mellom elever og lærer. Det utstrakte gruppearbeidet medfører en fordeling av ansvaret for læringen. Elevene vil ta større del i ledelsen av arbeidet og være med og fordele oppgavene etter hver enkelts forutsetninger og behov. Læreren blir mer rådgiver og koordinator. Verdien av arbeidet blir ikke først og fremst målt etter et presentert produkt, men ut fra selve prosessen, etter hva den enkelte har fått oppleve og utvikle under arbeidets gang. ARBEIDSOPPGAVER 1. Generelle hensyn ved oppgave givning. På alle klassetrinn i grunnskolen bør lærerne la elevene få høve til å gi uttrykk for sine tanker, følelser og opplevelser gjennom skapende dramatikk, dvs. ved bevegelse, lyd, musikk, ord, form og farge. Hensikten med skapende dramatikk for elever i skolen kan sammenfattes i følgende sju punkter:

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 318 skann 320

Siter