Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 307 (skann 309)

307 Ernæringslære Ernæringslære i grunnskolen skal ta sikte på — å gjøre elevene kostbevisste, å skape en positiv holdning til riktige kostog spisevaner, å gi kunnskap om matvarenes næringsverdi og betydning for helsa. Behov for orientering om ernæringsspørsmål Det er mange grunner til at ernæringslære må vies spesiell oppmerksomhet i vår skole. Vi står i dag overfor en rekke helseproblemer som har sin årsak i uheldig kost og dårlige spisevaner. Opplysning om kostens betydning for vekst, helse og trivsel er derfor mer nødvendig enn noensinne. Søkelyset må rettes mot matvarenes næringsverdi og tillaging. Skolens oppgave Kostvanene er sterkt knyttet til personlig smak og til følelsesmessig innstilling som grunnlegges i de første leveår. Skal skolen kunne hjelpe elevene til gode kostvaner, må undervisningen ta til straks barna kommer i skolen, og følge kontinuerlig med gjennom hele skoletiden. Barn er i alminnelighet avhengig av foreldrenes kostvalg og vaner. Det kan derfor være nyttig å ha kontakt med hjemmene om spørsmål som henger sammen med skolens ernæringsundervisning. Der hvor forholdene ligger til rette for det, vil det være naturlig å samarbeide om disse ting med lege, tannlege, helsesøster og andre sakkyndige. noen monn kan også kroppsøvingsfaget komme til nytte. Alle muligheter for å observere ernæringsog vekstparalleller i levende natur nyttes ut, f. eks. i tilknytning til naturfag: planteog spiringsforsøk, dyrking av spiselig smågrønt i vinduskarmen, arbeid i skolehagen med dyrking av bær og grønnsaker som kan nyttes i undervisningen. I tilknytning til helselæren kan eleven følge sin egen vekst, utvikling og helsetilstand slik den kommer til uttrykk f. eks. i den personlige høyde- og vektøkningstabell som elevene kan føre, på tannkortet hos skoletannlegen, på helsekortet hos legen og på treningsresultater i sport og idrett. HJELPEMIDLER Skolen må ha nok formålstjenlig utstyr til praktisk trening, både i barneskolens aktivitetsrom og i ungdomsskolens skolekjøkken. For den teoretiske del av undervisningen trenges : næringsmiddeltabeller, høyde/vekt-tabeller, matvareanalyser, lærebøker, håndbøker for lærere og elever, selvinstruerende materiell og arbeidshefter, flanellbildeserier, filmer, bildeband, plansjer, utstyr for egenproduksjon av plansjer, tabeller, flanellbilder, vareprøvesamlinger med eksempler på vareutvalg, etiketter med varedeklarasjon om kvalitet og stoffinnhold, bruksanvisning etc. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER Lærestoffet må knyttes til naturlige situasjoner i elevenes dagligliv i hjem og skole. Den medbrakte skolemat f. eks. er et godt utgangspunkt for undervisningen. Elevene må gjennom alt skolens liv og arbeid ledes til å forstå menneskets samhørighet med og avhengighet av naturen. Gjennom et riktig kosthold og andre gode leveregler kan elevene selv bygge opp sin helse og verne om den. Undervisningsopplegg i ernæringslære kan naturlig knyttes til heimstadlære, orienteringsfaget, naturfag og heimkunnskap. I VEILEDENDE ARBEIDSPLANER Ernæringslærens emner og aktiviteter har tilknytning til undervisningsopplegg i heimstadlære, orienteringsfaget, naturfag og kroppsøving. 1.-3. klassetrinn Teoretisk arbeidsstoff Oppbygging av gode kost- og spisevaner. Med utgangspunkt i skolemåltidet — medbrakt mat og melk — understrekes særlig : grovt brød, melkens betydning for elevenes vekst og tannhelse, friske plantematvarer,

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 307 skann 309

Siter