Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 299 (skann 301)

299 i kan i denne sammenheng med fordel inviteres til klassen for å orientere om arbeidsformidlingens muligheter for å hjelpe. I denne sammenheng kan det passe godt med besøk på stedets arbeidskontor. Det vises til det mer detaljerte undervisningsopplegg i Håndbok for lærere i yrkesorientering, utgitt av Arbeidsdirektoratet. Praktisk yrkesorientering Praktisk yrkesorientering kan ha flere former. De vanligste er : a. utplassering i arbeidslivet b. utplassering og besøk i fagskoler c. spesielle kurs ved fagskoler d. bedriftsbesøk. Utplassering i arbeidslivet. Så langt det er mulig, bør praktisk yrkesorientering organiseres som utplassering i arbeidslivet. Lokale forhold som arbeidslivets muligheter til å ta imot elevene og skolens og arbeidsformidlingens kapasitet vil være avgjørende for om og i hvilken utstrekning utplassering kan finne sted. Når forholdene ikke ligger til rette for utplassering i arbeidslivet, bør skolen finne fram til andre former for praktisk yrkesorientering. Utplassering i arbeidslivet skal, når det er mulig, skje i samsvar med «Retningslinjer for samarbeidet mellom skolen og arbeidsformidlingen i forbindelse med utplassering i arbeidslivet». For de fleste unge vil møtet med arbeidslivet være et møte med et nytt miljø, som på mange måter vil være ulikt det de kjenner fra før. Det er derfor nødvendig at de forberedes på hva de vil møte når de kommer ut i arbeidslivet, og får vite hvordan det ventes at de bør oppføre seg. Verneregler og vernetiltak på arbeidsplassen må gjennomgås. Inntrykk fra utplassering vil oftest gi et ufullstendig bilde av yrke og arbeidsmiljø. Gjennom etterarbeid i yrkesorienteringstimene må dette bildet fylles ut og i mange tilfeller gis en korrigering. Elevene må få gjøre rede for sine erfaringer for klassen. Disse redegjørelsene kan samles til en yrkesbok. Slike yrkesbøker vil også være av verdi for skolen og seinere elever som ønsker opplysninger om spesielle arbeidsforhold. Dersom et formålstjenlig for- og etterarbeid ikke kan gjennomføres, bør en vurdere andre former for praktisk yrkesorientering enn utplassering i arbeidslivet. Utplassering i skoleverksteder og fagskoler. Utplassering i skoleverksteder og fagskoler vil også kunne gi verdifull erfaring som yrkesorienteringen kan bygge videre på. Ved yrkesskoler med mest yngre elever, slik som verkstedskoler og handels- og kontorlærlingskoler) bør eleven kunne følge en klasse i utplasseringsuken og delta både i teoretisk og praktisk undervisning. Ved fagskoler med eldre elever vil sannsynligvis det teoretiske stoffet være for vanskelig for elever fra grunnskolen. I slike tilfeller bør de derfor få høve til å følge den praktiske del av undervisningen så langt det er mulig. Utforming av program for en utplassering bør skje i samråd med bedriften, skolen og yrkesrettleieren. Hvor detaljert dette kan gjøres, vil være avhengig av stedets karakter og hensikten med utplasseringen. Bedriftsbesøk. Bedriftsbesøk vil mange steder være den mest høvelige form for praktisk yrkesorientering. Slike kan gjennomføres samlet i løpet av én uke, eller de kan spres over et lengre tidsrom. Der det er mulig, bør bedriftsbesøk organiseres slik at de understreker og kon kretiserer det som behandles i studie- og yrkesorienteringen. En del av timene må da kunne nyttes til det forarbeid som besøket krever. På 7. klassetrinn vil besøkene ha karakter av ekskursjoner. Elevene studerer bedriften «utenfra» for å få et første overblikk. På 8. klassetrinn bør elevene komme mer inn i bedriftene og studere produksjonsgang, arbeidsfordeling, lære yrkesbetegnelser og annet. På 9. klassetrinn bør de finne fram til mennesket bak yrket, studere arbeidsmiljø, hvordan den enkelte opplever sitt arbeidsforhold og liknende. Bedriftsbesøk krever mye arbeid. Det meste av arbeidet ligger oftest i forarbeidet. Én lærer bør være ansvarlig for det enkelte opplegg. I samråd med elevene bør han avgjøre hvilke bedrifter som skal besøkes, sette opp klare mål for det enkelte besøk og gjennomgå tilgjengelig informasjonsmateriale med elevene på forhånd. Dette er med og danner grunnlaget for valg av studieobjekt. Klassen deles i grupper. Hvor mange det skal være i hver gruppe, avhenger av forholdene i bedriften, men en gruppe bør vanligvis ikke ha mer enn 10-15 elever. Det vil være naturlig at skolen søker samarbeid med arbeidsformidlingen ved opplegg av bedriftsbesøk. Arbeidsformidlingen vil være det koordinerende organ som fremmer kontakt mellom skolen og bedriften, gjør avtaler med de aktuelle bedrifter og bistår skolene med informasjonsmateriale for bedriftsbesøkende. Skolen og arbeidsformidlingen bør i nødvendig

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 299 skann 301

Siter