Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 297 (skann 299)

297 problemstillinger og trenes i å ta beslutninger. Elevene skal arbeide aktivt med stoffet gjennom både gruppearbeid og individuelt arbeid og trenes i selvstendige arbeidsmåter. VEILEDENDE ÅRSPLANER I årsplanene er satt opp emnemomenter for 7., 8. og 9. klassetrinn. Det forutsettes praktisk yrkesorientering på 8. trinn. Dersom praktisk yrkesorientering gjennomføres på 9. klassetrinn, må for- og etterarbeid som er tatt med for 8. trinn, forskyves til 9., og en del av momentene for 9. trinn skyves fram til 8. 7. klassetrinn (10 timer) Med utgangspunkt i elevenes egen situasjon orienterer læreren kort om det som skal gjennomgås i studie- og yrkesorientering, og om målene for undervisningen. Som grunnbok kan brukes Arbeidsdirektoratets brosjyre «Vi ser på arbeidslivet». Med utgangspunkt i brosjyren prøver en å vise utviklingstrekkene i yrkeslivet fra den tidligste begynnende arbeidsdeling til stadig større spesialisering i vår egen tid. Den raske utvikling gjennom industrialisering og automasjon er kjent for de fleste elever, men denne prosessen er så nær i tid at det er vanskelig å se sammenhengen i utviklingen. En historisk oversikt vil lette forståelsen. I et moderne yrkesliv er samarbeidet mellom næringer og yrker en nødvendig forutsetning. Den sterke spesialisering en møter overalt i yrkeslivet, krever at de enkelte yrker i alle ledd i en produksjon må samarbeide for å skape et produkt. Med utgangspunkt i et ferdig produkt, for eksempel et hus, kan elevene finne fram til de yrker som har vært med i tilvirkningen. En slik oversikt vil gi grunnlag for en videre drøfting av hvordan det lokale næringsliv er sammensatt. Yrker fra de viktigste yrkesområder gjennomgås med utgangspunkt i Arbeidsdirektoratets brosjyre «Vi ser på arbeidslivet»: Håndverk og industri. Landbruk. Handel og kontor. Sjøfart og fiske. Stat og kommune. Yrker som krever utdanning fra universitet, høgskoler og lærerskoler. Forsvaret. Andre yrker. Det er viktig at en ikke fester seg for mye ved tradisjonelle yrkesbegrep, men heller prøver å vise at yrkene er i stadig utvikling. Ved hjelp av film kan en gi et bilde av de siste års utvikling i yrkeslivet. Det er viktig i denne sammenheng å lette det press mange elever føler når det gjelder deres yrkesvalgproblemer. Det er ikke rimelig å vente at elever på dette alderstrinn skal ha klare forestillinger om sitt framtidige yrke. En kan vise til hvordan interessene utvikler seg, og bruke dette som utgangspunkt for drøfting. (Jfr. Arbeidsdirektoratets Håndbok for lærere i yrkesorientering. ) Det bør også pekes på hvordan interesser og holdninger blir preget av hjem og omgangskrets, skole og massemedier. Spesielle begrep som «moteyrker», «status-yrker», «kjønnsroller» og «yrkesmessig kjønnsdiskriminering» bør tas opp. Elevene bør trenes i å samle informasjon. For å gi dette størst mulig mening bør en la informasjonsinnsamlingen være en oppgave for klassen. En ekskursjon må kunne ordnes for grupper av elever, så disse kan se på sammenhengen mellom næringer og bedrifter, eller samarbeidet mellom forskjellige yrkesfunksjoner, og studere produksjonsgangen. Grundig for- og etterarbeid er nødvendig for tilfredsstillende resultat. (Se opplegg av bedriftsbesøk.) 8. klassetrinn (25 timer) Undervisningen på 7. klassetrinn skal gi et oversyn over yrkeslivet, uten å komme nærmere inn på sammenhengen mellom yrkesvalg og personlige forutsetninger. På 8. klassetrinn blir begynnende anleggsorientering et hovedtema. En drøfter de muligheter som yrkene gir for interesseutfoldelse, og de krav de stiller til yrkesutøverne. Dermed vil elevene naturlig føres inn i et yrkesvalgresonnement som går ut på å vurdere egne interesser og anlegg i forhold kravene i ulike yrker. En kan i denne sammenheng drøfte arbeidsglede, og peke på hvor viktig det er at det er samsvar mellom evner og anlegg og kravet til prestasjoner i yrket som en velger. De viktigste arbeidsformer og yrkestyper gjennomgås med utgangspunkt i Arbeidsdirektoratets brosjyre «Tusen muligheter»: Arbeid der en får mye med mennesker å gjøre. Teknisk — mekanisk arbeid Formende og skapende arbeid. Arbeid i skog og mark. Arbeid som krever skriftlig framstilling. Arbeid med tall. Vitenskapelig arbeid. Spennende og avvekslende arbeid. Arbeid som krever raskhet, nøyaktighet og ordenssans. En prøver å vise at yrkene appellerer til

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 297 skann 299

Siter