Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 296 (skann 298)

296 pressområder. I historie er det muligheter for å ta for seg arbeidslivet i tidligere epoker, og vise hvordan den historiske utvikling har vært. I edruskapsundervisningen kan en peke på vansker som misbruk av alkohol og narkotika kan føre til for yrkesvalg og arbeidsforhold. Valgfag kan også i visse tilfeller utnyttes i yrkesorienteringen. Yrkesorienteringen gir ofte høve til å peke på karakteristiske drag ved yrkene som er mindre påaktet i skolesituasjonen. En kan streke under det krav som i mange yrker settes til tålmodighet, pålitelighet og nøyaktighet, og evnen til å holde ut med rutinemessige arbeidsoperasjoner. Noen yrker krever at en er rolig og sindig og ikke mister sinnslikevekten i vanskelige situasjoner, at en kan lede andre, underordne seg andre og liknende. I visse yrker kreves stor kroppstyrke, i andre er det en fordel å være liten og spedbygd. Egenskaper som ellers ofte blir sett på som mindre viktige, kan i enkelte yrker være et stort aktivum. En kan styrke selvfølelsen hos mange elever ved å la dem forstå at på den rette plass i arbeidslivet kan alle bli gode medarbeidere. ARBEIDSMÅTER Teoretisk studie- og yrkesorientering og praktisk yrkesorientering er ulike sider av skolens yrkesorienteringsprogram, og må behandles som et hele, ikke som atskilte disipliner. Det vil være et mål i seg selv å gi elevene grunnleggende kunnskaper om utdanningsveier og arbeids- og yrkesliv, men skolen må også med bakgrunn i dette kunnskapsstoff prøve å hjelpe elevene til større selvinnsikt i yrkesvalgsituasjonen. Den praktiske yrkesorienteringen vil kunne konkretisere undervisningen ved at eleven får en mer virkelighetsnær oppfatning av arbeidsmiljø og arbeidsliv. Den indre sammenheng mellom emnedelene bør komme fram gjennom både undervisningsopplegg og arbeidsmåter. Yrkesorienteringen bør så vidt mulig organiseres som et sammenhengende kurs innenfor samfunnsfaget med ikke for lange tidsintervaller mellom timene (rammeintegrering) . Arbeidsmåtene i yrkesorienteringen vil i prinsipp ikke skille seg fra arbeidsmåtene i vanlige skolefag. Lærestoffet gir høve til variasjon, og den enkelte lærer vil måtte velge arbeidsmåter ut fra hensynet til de muligheter som foreligger lokalt, i skole og næringsliv. Riktig utnyttet vil ekskursjoner og bedriftsbesøk tilføre undervisningen mange verdifulle impulser, dersom besøkene blir nøye planlagt med for- og etterarbeid. For mange skoler vil dette være en tidkrevende undervisningsform på grunn av de geografiske forhold. Med de få timene som står til rådighet for undervisning i emnet, må en derfor i hvert enkelt tilfelle nøye vurdere om utbyttet vil stå i forhold til den tid som vil gå med. Film og bildeband vil i mange tilfeller måtte nyttes i sted>et. Stundom kan det være gunstig å invitere yrkesutøvere til skolen som foredragsholdere, eller for at de kan bli intervjuet av en klasse/ arbeidsgruppe. Folk som har førstehåndskjennskap til sitt yrke, representerer ofte et friskt innslag utenfra. Men det er grunn til varsomhet, både i valg av yrke og av person. Det er bare noen få yrkesutøvere skolen kan invitere, og interessen for disse yrkene vil derfor lett bli for sterk. Læreren bør også vurdere nøye vedkommende yrkesutøvers pedagogiske forutsetninger for å tale til den aldersgruppe det gjelder. Representanter for arbeidslivets organisasjoner kan inviteres til skolen for å orientere om forhold på arbeidsplassen. Dersom representanter for arbeidsgiverne og arbeidstakerne kan komme samtidig, er det muligheter for interessante dialoger. Gjennom rollespill eller dramatisk framstilling av aktuelle situasjoner på arbeidsplassen (arbeidssøker/personalsjef, nyansatt, klubbformann, tarifforhandling m.m.) kan begreper som lett blir vage og uklare for elevene, konkretiseres og anskueliggjøres. Rollespill vil også kunne bidra til å klarlegge yrkesetiske begreper (solidaritet, skoft, medansvar 0.a.). Deltakerne får sine roller forklart mer eller mindre fullstendig, og samtidig far de beskrevet den situasjonen som spillet skal foregå i. Den dramatiske framstilling finner så sted uten manuskripter. Enhver improviserer sin rolle slik han mener den gitte person ville handle. Undervisningen vil likevel for en stor del bli klasseundervisning med samtaler som bygger på yrkesorienterende bøker, brosjyrer, filmframvisninger og liknende. Elevene må lære å bruke oppslagsverk når de skal skaffe seg nødvendig informasjon. Videre skal de lære seg å arbeide med

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 296 skann 298

Siter