Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 282 (skann 284)

282 Sosiale aktiviteter. Normer for sosialt samvær. Arrangement av klassemøter, foreldremøter og andre sosiale aktiviteter i skolen. Heimkunnskap som valgfag: Med utgangspunkt i fagets mål tar undervisningen sikte på en fordypning i hovedemnene for den obligatoriske undervisning på ungdomstrinnet. Det vises til planskisse for heimkunnskap under valgfag og valgemner. ARBEIDSMÅTER Arbeidsplanene i heimkunnskap må legges i nær tilknytning til de andre fagene. Hvert enkelt emne må sees som en del av et hele. Eks. : Når en lærer om fisk, lærer en både om fiskens plass i kostholdet og om stell og tilberedning av fisk, men en knytter også emnet til det elevene lærer om fiskeriene våre i samfunnsfag og om fisk i naturfag. Planen for orienteringsfaget omhandler også disse ting. Heimkunnskap vil derfor ofte være en del av emneintegrerte opplegg. Særlig orienteringsfagene, men også kristendomskunnskap, forming, norsk og matematikk behandler emner som det er nyttig å se i sammenheng med heimkunnskapsemner. Når en velger arbeidsmåte, må en ta hensyn til at faget har til mål både å utvikle en bestemt holdning og å gi kunnskaper og innøve ferdigheter. Det må være sammenheng mellom teoretisk og praktisk lærestoff. En veksler mellom klasseundervisning, gruppeundervisning og individuell undervisning. En orientering eller liknende kan gis i en storklasse, og så arbeider elevene videre i små grupper. Når lærestoffet er nytt, og særlig når det gjelder innøving av grunnleggende teknikker og ferdigheter, er det best at alle elevene far gjøre de samme praktiske øvelsene i forbindelse med gjennomgåelsen (laboratorieundervisning) . Ellers høver gruppearbeid særlig godt i dette faget. Når en gruppe er ny, må læreren fordele arbeidsoppgavene i gruppen. Siden må elevene selv lære seg til å fordele arbeidet og organisere gruppen slik at det blir til størst mulig utbytte for gruppen og den enkelte. Skjema hvor elevene krysser av for ferdigheter som er innlært, vil være til hjelp. Gruppesammensetningen kan endres så ofte det er formålstjenlig, gjerne flere ganger i året. Hvor mange elever som kan ha praktiske øvelser om gangen, vil være avhengig av undervisningsrommet og utstyret. Det vil oftest ikke være heldig med for store grupper. Når en underviser i hel klasse, må en dele opp klassen slik at noen grupper har praktisk arbeid og andre arbeider med mer teoretiske oppgaver. De teoretiske oppgavene må ha direkte tilknytning til de samme emnene som blir behandlet i de praktiske øvelsene. Oppgavene må ha klar mening for elevene. En slik organisering skal også hjelpe elevene til selvstendighet. Elevene skal selv bruke faglitteratur, de skal finne fram i kokebøker og andre oppslagsbøker, og tilpasse stoffet de finner til sine oppgaver. Elevene må få høve til å eksperimentere med matvarer og teknikker og deretter få hjelp til å analysere og vurdere resultatet og erfaringene. En må ta utgangspunkt i elevenes egne erfaringer, for det vil da være lettere for elevene å nytte det de lærer i sin egen situasjon. HEIMKUNNSKAP OG ANDRE FAG Barnetrinnet: Den store kontaktflaten heimkunnskap har til andre fag, kommer klart fram på barnetrinnet, der faget er integrert i planen for orienteringsfaget. I heimkunnskap bruker en lærestoffet fra alle de andre fagene i praktiske oppgaver. Her vil emner fra ulike fag bli knyttet sammen til et hele og bli anvendt i oppgaver knyttet til elevenes daglige liv og aktuelle læringssituasjon. 1.-3. klassetrinn På dette trinnet er heimkunnskapsemnene en del av heimstadlære og orienteringsfaget. En finner også kontaktpunkter — til kristendomsfaget, hvor en kan ta opp religiøs-etiske emner fra dagliglivet, der hvor forholdene ligger til rette for det. — til matematikk, hvor den begynnende økonomiundervisningen kan ta utgangspunkt i lommepenger og dagens priser på en del varer, og hvor elevene får innføring i begreper som mål og vekt. — til forming, hvor en kan lage dekorasjoner og små gaver til spesielle formål, og hvor elevene lærer å bruke ulike materialer. — til morsmålet, når det gjelder muntlig eller skriftlig framstilling av oppgaver knyttet til heimkunnskapsemner. 4.-6. klassetrinn Kontaktpunkter ut over orienteringsfag: — til kristendomsfaget, hvor man har mye stoff som kan koordineres når det gjelder kirkeåret og de kirkelige høytider — tradisjoner i hjemmet når det gjelder jul, påske osv. En må her prøve å skape en motvekt mot den sterke kommersialisering

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 282 skann 284

Siter