Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 281 (skann 283)

281 Sosiale tiltak i velferdsstaten: Barnekontroll, helsetjeneste i skolen, i bedrifter, legetjeneste, sykehus, eldreomsorg, trygder. Samfunnets/familiens ansvar og plikter. Stoffer som bryter ned: Rusgifter, tobakk, brennevin, narkotika. Fullverdig kost: Enkel menylære. Lage og servere enkle, fullverdige måltider. Kostproblemer i verden: FAO og WHO. Den grønne revolusjon. Forurensningsproblemer. Naturvern. 7. klassetrinn På 7. klassetrinn skal det gis undervisning i de grunnleggende prinsipper for matstell, kjøkkenhygiene og tekstilbehandling. Ernæringslære, varekunnskap og økonomi integreres i det praktiske arbeidet. I samband med matstell legger en vekt på orden og gode spisevaner. Undervisningen i 7. skoleår må bygge på de kunnskaper elevene har fra før. Til å begynne med vil det være nødvendig med en grundig innføring i bruken av de tekniske hjelpemidlene som finnes på kjøkkenet, og slike ting som oppvask og ordensarbeider må repeteres. Læreren må her passe på å legge inn små praktiske arbeider som kan virke motiverende på elevene. Oppgavene må være aktuelle for elever i 7. klasse. Emner: Ernæringslære. Repetisjon av næringsstoffene, fordøyelse og oppsuging. Kilder for de forskjellige næringsstoffene. En legger vekt på vitaminer, kalk, jern, protein og kilder for umettet fett. Kjøkkenhygiene. Oppvask og reingjøring rasjonelt og etter de krav som Helserådet stiller. Personlig hygiene på kjøkkenet. Matstell. Vasking, rensking og oppdeling av matvarer. Koking av ulike matvarer slik at de beholder mest mulig av næring og smak. Steiking med og uten fett. Bruk av teflonbelagte panner og gryter. Steiking i panne, gryte, steikeovn og grill. Jevning, røre, deig. Sauser og supper med og uten fett. Dette skoleåret konsentreres bakingen om «nyttebakst» som brød, rundstykker, loff, boller og smørbrødkjeks. De forskjellige måltidene. Frokost — formiddagsmat — matpakke : Disse måltidene skal gi oss en tredel av den maten vi trenger i løpet av en dag. En bør la elevene vurdere en fullverdig frokost, og ellers lage flere forskjellige fullverdige frokostmåltider, med vekt på enkle hverdagsfrokoster. Planlegge arbeidsdelingen i et hjem der alle skal på skole eller yrkesarbeid. Middag : Hovedvekt på enkel, lettlaget hverdagsmat. Verdien av et variert kosthold. Forskjellige tillagingsmåter av kjøtt, fisk, innmat og farser. Det bør alltid serveres rå eller kokte grønnsaker til middag. Bruk av halv- og helfabrikater. Bruk av frukt og bær som desserter. Emnevalg og vanskelighetsgrad avpasses etter de lokale forhold og klassens ferdighet. Kveldsmat: Bruk av middagsrester. Småretter. Når elevene har gjennomgått de grunnleggende prinsippene for matlaging, bør de selv få sette sammen arbeidsoppgaver innenfor en gitt ramme som hører til deres interesseområde: lørdagshygge, klassefest, fødselsdagsselskap, påskefrokost 0.1. Borddekking — bordskikk — servering. Servering på fat og porsjonsservering. Bordskikk hjemme og ute. Redskapslære . Vanlige husholdningsredskap. Elektrisk komfyr, oppvaskmaskin, kjøleskap, håndmikser, vaskemaskin, strykejern, rulle. Varekunnskap. Vanlig brukte matvarer, og matvarer en gjerne vil ha inn i kostholdet. Tekstiler i hjemmet. Husholdningsredskaper. Studere varefakta eller annen varemerking, diskutere bruksområder, oppbevaring og eventuelle vedlikeholdsmetoder. Økonomi. Rasjonelle innkjøp. Dagens pris på matvarer. Vurdering av pris i forhold til næringsverdi og arbeidstid. Hjemmestell. Stell og vedlikehold av skolekjøkkenets tekstiler. Finvask av plagg fra elevenes garderobe. Damping av bukse. Stell av skotøy. Golvvask og støvtørking. Farer i hjemmet. Elektriske hjelpemidler - plassering — ledninger — kontakter. Oppbevaring av reingjøringsmidler, medisiner, sprøytemidler, rensemidler og andre giftige stoffer. Brannslokking, tilkalle hjelp.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 281 skann 283

Siter