Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 276 (skann 278)

276 helsesøster, fysioterapeut, klasseforstander og kroppsøvingslærer. Foreldrene må også kontaktes. I den grad det er praktisk gjennomførlig, skal støtteundervisningen samordnes med kroppsøvingstimene for øvrig. På den måten vil elevene bevare kontakten med klassekameratene samtidig som tilbakeføringen til vanlig undervisning forenkles. Det er ellers viktig at det blir sørget for at det gis muligheter for diagnostisk arbeid når det gjelder elevenes kroppslige og helsemessige situasjon. Elever som har behov for det, må kunne få grundig undersøkelse hos skolelegen. Kroppsøving og andre fag Mye av det stoffet som en arbeider med i kroppsøvingstimene, kan underbygges og utdypes i andre timer, og omvendt vil kroppsøvingslæreren kunne få ideer til arbeidsoppgaver gjennom det stoffet som elevene arbeider med i andre fag. Et planmessig samarbeid mellom lærerne er en betingelse for at dette skal lykkes. Naturopplevelser og opplevelser som elevene har under arbeidet med f.eks. litterære og historiske emner, kan være utgangspunkt for dramatisering. Slik aktivitet vil hjelpe elevene til å trenge dypere inn i det stoffet de arbeider med. Det samme gjelder rim og regler som utganspunkt for bevegelsesforming og uttrykksbevegelse. Bevegelse og musikk hører naturlig sammen. For å utvikle evnen til å oppleve musikk bør elevene få rikelig anledning til å eksperimentere med lyd og rytmer og kombinere dette med bevegelse. Hvert barn har sin egen rytme, bestemt av faktorer som vekt, høyde og temperament. Ut fra bevegelse vil elevene være i stand til å skape musikk og rytmer. Andre ganger vil musikken være den stimulus som utløser bevegelse. Når en lar elevene bevege seg etter musikk, er det naturlig å skjelne mellom friere og mer bundne bevegelsesoppgaver. (F.eks. uttrykksbevegelse, bevegelsesforming og folkeviseleik.) Mange av de emnene som blir behandlet i forbindelse med fysikk, f.eks. vektstenger, tyngdepunkt, balanse, dreiebevegelser, krefter, oppdrift i væsker osv., bør kunne utnyttes for å gi elevene større kunnskap om de prinsipper som ligger til grunn for all bevegelse, og dermed gjøre dem bedre skikket til å løse bevegelsesoppgaver. Helsereglene bør fa en sentral plass i heimstadlæretimene, og på høyere klassetrinn vil anatomi og fysiologi gi elevene kunnskap om kroppens bygning, funksjon og vedlikehold. En god del av det teoretiske stoffet som elevene må lære i forbindelse med orientering (kart, kompass, kartforståelse osv.), blir gjennomgått i naturog samfunnsorienterte undervisningsopplegg i andre fag. En rekke andre emner, f.eks. trafikk, naturvern, hygiene og arbeidsteknikk, griper inn i flere av skolens fag og åpner muligheter for koordinert undervisning. Der forholdene ligger til rette for det, må en ta sikte på å samordne undervisningsopplegg for kroppsøving og helselære. ANLEGG, UTSTYR OG LÆREMIDLER Undervisningsplass ute Skolen må kunne disponere areal til utendørsaktiviteter. Det må således gis muligheter for fotball, håndball, basketball, volleyball, friidrett og lek. Det bør også være adgang til skøytebane. Videre må det være anledning til å bruke terreng der en kan legge skiaktiviteter, orientering m.v. I mange tilfeller vil en kunne legge svømmeopplæringen til badeplasser utendørs. Ofte kan terrenget rundt skolen by på muligheter for allsidig bevegelseserfaring i og utenom skoletiden. Undervisningsplass inne Undervisningen inne kan legges til gymnastikksal, kroppsøvingsrom, klasserom eller andre lokaliteter som egner seg for undervisning i kroppsøving. I enkelte tilfeller kan det komme på tale å bygge spesielle rom for mer eller mindre stasjonære apparater (trimrom, treningslaboratorier) . I vårt land er det behov for å legge svømmeundervisningen gjennom skoleåret til innendørshaller. Disse kan være av varierende størrelse og standard. Utstyr og læremidler Arbeidsplanene for kroppsøvingsfaget omfatter aktiviteter og læreemner fra et vidt felt. Fagets opplegg vil derfor "kreve varierte undervisningsformer og ulike arbeidsmåter. Av dette følger at det er behov for et bredt register av læremidler for de forskjellige formål. Det er behov for redskaper og apparater for grunnleggende aktiviteter, f.eks. kasser, bukker, matter, satsbrett, balansebenker, svingtau, hoppetau, sandsekker, håndvekter, vektstenger, svingstang, medisinballer, uteapparater for klatring, henging o.a. Det er også behov for utstyr og baller for ballspill og andre aktiviteter med ball. Det trengs ellers utstyr og materiell for undervisningen i friidrett, svømming og orientering. Arbeid med drama- og rytmeaktiviteter forutsetter spesielle hjelpemidler.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 276 skann 278

Siter