Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 268 (skann 270)

268 tilpasset håndens form. Kopieringsrarame, hvor glasset klemmes mot mykt underlag. Kjøpt bag innredes med myke rom for personlig fotoutstyr. — Grammofonskap, med hensiktsmessige mål for plater og grammofon. Malt sponplate. Høyttalerkabinett: Som gruppearbeid, og etter grundige studier og kritisk vurdering av tegninger: Hva avgjør lydkvaliteten? Kan kassen gjøres lavere, bare volumet beholdes ? Vi Dekor godtar oppgitte mål, men bare når det er saklig grunn for det. Modellfly, seilfly eller med motor. Kanskje tomannsgruppe om ett fly, etter grundige studier av tegning: Vi godtar tegningen bare der vi finner at det har betydning for flydyktigheten. Ellers står vi fritt i utformingen. Redskap: Kniv med slire Til fiske: Sluk. Hageredskap. er overskuddsområdet i forming. Det handler ikke om å lage tingene, men om å pynte tingene. Bilder kan pyntes, og bli dekorative. Og bruksting kan pyntes, med maling, trykk, søm, punsling, rissing, skjæring. Dekoren kan også framheve formen. 4.-6. klassetrinn. Bilde : Dekorativ fugl, malt med vannfarge. Fuglen er nærmest et påskudd for å dekorere, pynte en flate. Flatedekor på stoff som siden sys til klær, poser o. 1. Kanskje utvaskede laken som kan dekoreres og bli kostymer ved klassefest eller dramatisk virksomhet. Tekstilfarger malt med svære pensler eller koster. Eller potettrykk : Overlappende mønster, uten forsøk på regelmessighet. Det arbeides samtidig over hele stoffbiten, og mønsteret blir etter hvert tettere og tettere. Ujevnheter kan da fordeles, så sluttresultatet blir jevnt. På papir til bokbind, julegavepapir. Uro av halm, papir, metallfolie, tekstiler osv. figurativt eller som rein dekorativ form. Teksturering av keramikkflis, med stempling. Vannfarger, eventuelt begitningsfarger og klar glasur. Blomster arrangeres sammen med andre vekster. Gjerne ville blomster (ugras) plukket hvor vi ikke gjør skade i naturen. Til pynt i klassen. 7—9. klassetrinn. Fargeklang fra naturen hentes inn og danner grunnlag for utkast til liten knyttet rye. Forenkles underveis, så resultatet kanskje lite likner utkastet. Tekstiltrykt bord, på f. eks. serviettring, blomstervasebrikke, løper, pute, forklelomme, skjørtekant, vams. Utgangspunkt f. eks. naturformer fra skisseblokk, stilisert og ombygd til tett, fast bord. Dekorasjon med sting. Fritt broderi med nye uvante sting eller kjente sting på nye måter, kanskje kombinert med bruk av mange slags saker til pynt, perler, knapper, metallbiter. Motiv: «De hellige tre konger». Grunnsømmer og annen prydsøm anvendt på grunnlag av egne skisser. Utgangspunkt f. eks. naturformer, geometriske figurer, bokstaver. Arbeid med stilisering og forenkling. Fritt broderi gjerne kombinert med applikasjon. Motiv: «Fisker i stim», «Gammel by», «Tre med fugler». Til innføring: Eksempler på dekorative uttrykksformer i folkekunst og i vår tids kunst. Greiner, strå, tørrede vekster med frøformer o. 1. arrangeres til pynt i klassen eller ved tilstelning på skolen. Elevene samler materiale selv. Oppmuntring til å utnytte muligheter i nære omgivelser. Innføring: Blomsterarrangement i Japan, en tradisjonsrik kunst. Kanskje også lage konfirmasjonstelegram, bordkort o. 1. med tørrede vekster og frøformer som dekor. Veteranbil. Etter studium av veteranbiler (tog, fly) slippes fantasien løs med respektløs tredimensjonal gjendiktning. Papirkjøretøyene dekoreres hemningsløst. Kunstinspirasjon. Frodig dekorert folkekunst. Smykker, i tre, horn, plast, keramikk, tinn, emaljert kopper, metalltråd. Tinn kan etses, støpes, til dekorativ form og overflate. I smeltet emalje kan det tegnes dekor. Vanskelig spørsmål for drøfting: Hva gjør en form eller dekor tiltalende ? Smykkemuligheter: Brosje, jakkemerke, hengesmykke, kjede, øreklips, hårnål eller hårspenne, ring, armbånd.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 268 skann 270

Siter