Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 255 (skann 257)

255 reklame, film og fjernsyn. Elevene drøfter og vurderer bildet som budskap og informasjon, og oppøver en selvstendig holdning overfor inntrykkene. Elevenes innsikt og ferdigheter må utvides målbevisst og gradvis gjennom: 1.-3. klassetrinn - tegning, maling, fritt broderi, applikasjon eller collage, enkel tilforming og sammensetting i plastiske og byggbare materialer, i oppgaver som utfordrer til dristighet og klarhet i personlig uttrykk og form, — problemløsende holdning, og som gir lyst til å pynte. — enkle samarbeidsoppgaver, - økende ansvar for orden i materialer og utstyr, — møte med kunst og formkultur, — samtale om bildestoff. 4.-6. klassetrinn — Videreføring av arbeidet i 1.— 3. klasse, dessuten innføres trykkteknikk, maskebinding og enkel veving, sammensetting med nyttesøm, lim, stift, skruer 0.1., — arbeidsstoff som fremmer mer bevisst uttrykksvilje, formvalg, bildebygging, fargesammensetting og dekor, — arbeidsstoff som tar hensyn til en begynnende realisme i bildeframstilling og funksjonstenkning i gjenstander, - hensiktsmessig og riktig bruk av vanlig formingsverktøy og utstyr, — trening i å velge ut og nytte verktøy og utstyr som høver, — oppøving av vilje til å fullføre arbeidene, — ansvar for innsamling av materialer og orden i dem, og kjennskap til bruksmuligheter, kvalitet og pris, — arbeidsoppgaver som utvikler samarbeidsevne og miljøansvar, — møte med kunst og formkultur, - drøftinger som øker en selvstendig holdning overfor bildestoff. 7.-9. klassetrinn — videre arbeid innenfor de erfaringsområder hver enkelt elev velger, - erfaringer med materialer og teknikker for disse områdene, likeså kunnskap om hensiktsmessig og riktig bruk av nødvendig utstyr og verktøy, — oppøving av selvstendig innsikt, som også kan være til nytte utenfor skolen, i verdifull fritidsvirksomhet og praktisk arbeid, — kjennskap til vedlikehold, stell og reparasjon av klær, tekstiler, bruksgjenstander og redskap, — erfaringer om materialenes bruksområder, deres kvalitet og pris, — møte med kunst og formkultur, — selvstendig vurdering av og kritisk holdning til bildestoff. ARBEIDSMÅTER Oppgaven blir til. Det ideelle utgangspunkt for formingsvirksomhet er barnets egne spontane ideer og forslag. Opplevelser fra lek og fritid og erfaringer av mange slag kan bli klargjort, ordnet og uttrykt i synlig form, som også andre oppfatter. Noen barn er så opptatt av tanker og opplevelser de gjerne vil gi uttrykk for at de ikke har behov for impulser fra læreren for å komme i gang. Slikt initiativ bør læreren forsøke å oppmuntre, og han må ha som mål å gjøre elevene så selvstendige at de kan makte å hente ideer og sette dem ut i livet uavhengig av andres påvirkning og hjelp. Men i det daglige kan ikke læreren alltid vente at elevene, når formingstimen er der, spontant skal ha et uttrykksbehov. De må ofte motiveres gjennom innføring i oppgaver eller arbeidsområder: lærerens fortelling, et eventyr, en samtale i klassen, bilder eller film, musikk, dramatisk virksomhet, ekskursjoner. Emnet aktualiseres, gamle erindringsbilder friskes opp og knyttes til nye, og elevene får - om motiveringen lykkes — lyst til å forme. Skolens undervisningsemner kan utløse formingsaktivitet. Lærerens introduksjon og elevenes egne studier aktualiserer stoffet og skaper behov for å gi det synlig form i hensiktsmessige materialer. Materialet kan i seg selv være så interessevekkende at det er utfordring nok, især hvis det er nytt for elevene. Det kan vekke fantasi eller innby til eksperimentering, og kanskje overflødiggjøré annen motivering. En teknisk vanskelighet kan også være engasjerende, særlig for eldre elever. Det uløste problemet blir utgangspunkt for gransking og prøving. Iblant kommer barnet til skolen og har bruk for noe : brett for fuglene utenfor stuevinduet, skjerf til den blå kåpa, bokhylle over senga. Da må læreren vurdere : Makter en elev i den alderen å lage bokhylle uten hjelp? Han ønsker seg hylle, men hvor verdifull kan selve aktiviteten bli? Ofte vil den ene elevens ønske smitte, så læreren kan

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 255 skann 257

Siter