Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 243 (skann 245)

243 Vanlige orkesterinstrumenters utseende, spillemåter, anvendelse, historikk. Stemmeorganenes oppbygning, funksjon, stemmeskifte. Noen representative komponister og deres verk. Jfr. Lytting. Eksempler på emneområder under lærestoffet for 7.-9. klassetrinn. 8. og 9. klassetrinn Lytting: Musikk fra forskjellige stilperioder med hovedvekt på musikkens utvikling. Gregoriansk sang. Flerstemmighet. Minnesang. Barokk. Wienerklassisisme. Romantikk. Impresjonisme. Jazz. Musikk fra vår egen tid. Konsentrasjon om noen få representative verker. Vokale aktiviteter: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn. Instrumentale aktiviteter Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn. Bruk av rytmeinstrumenter til akkompagnement av sanger med mer særpreget rytme. Bevegelse: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn. Eldre stildanser. Spesielle gehørøvelser i forbindelse med aktiv musisering: Rytme. Repetisjon og videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn. Nærmere gjennomgåing av en del særpregede rytmemønstre. Melodi. Repetisjon og videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn. Klang. Repetisjon og videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn. Dynamikk. Bruk av dynamikk i forskjellige stilperioder. Form. Elementær formanalyse av sanger og instrumentalstykker. Orienteringsstoff i forbindelse med aktiv musisering: Musikkuttrykk som naturlig knytter seg til arbeidet i de ulike disipliner. Foruten dem som er nevnt før: dolce, sostenuto, un poco, molto, con moto, energico, piu, meno, mosso. Representative komponister fra de ulike musikalske perioder. Jfr. Lytting. Eksempler på emneområder under lærestoffet for 7.-9. klassetrinn. ARBEIDSMÅTER Planlegging Ved organiseringen av musikkundervisningen bør en skille mellom musikalske aktivitetsformer og musikkens elementer. Et gjennomgående prinsipp i arbeidet må være at elevene gjennom ulike aktivitetsformer kan bli fortrolige med de forskjellige elementene. Med hovedelementene forstår en rytme, melodi, klang, dynamikk og form. Disse elementene skal da levendegjøres gjennom aktiviteter som lytting, vokal og instrumental aktivitet, og bevegelse. Alle aktivitetene inngår i gehør-treningen, for gehøret oppøves ved at en lytter, synger og spiller og eventuelt understøtter forståelsen ved hjelp av bevegelse. Undervisningen må ta sitt utgangspunkt i aktivitetsformene, men det er viktig å sørge for allsidighet og variasjon. En bør ikke over en lengre periode drive bare med sang eller bare med lytting eller spill. Særlig på de lavere klassetrinn er det nødvendig å veksle mellom aktivitetsformene, også innenfor rammen av én undervisningstime. På tilsvarende måte må alle de musikalske elementer trekkes inn i aktivitetene. Ved planlegging av lengre perioder må en sørge for at arbeidet omfatter både rytmisk og melodisk stoff, klang, dynamikk og form. Skal en kunne gi en allsidig og variert musikkundervisning og dermed også en tilfredsstillende gehørtrening, er det viktig å ha for øye hvordan elementer og aktivitetsformer kan kombineres på en rekke forskjellige måter. Skjemamodellen på neste side kan tjene som illustrasjon. Under planlegging og gjennomføring av undervisningen må læreren sørge for å dekke så mange kombinasjoner som mulig. Rytmearbeid skal for eksempel skje både ved at en lytter til rytmemønstre, leser og synger dem, spiller dem og beveger seg til dem. På samme måte må det melodiske stoffet bli gjenstand for lytting, sang, spill og uttrykk ved bevegelse. Klang, dynamikk og form behandles tilsvarende. Aktivitetene kan vanskelig holdes strengt atskilt. Både sang, spill og bevegelse vil alltid implisere lytteaktivitet. Ofte vil en elev synge samtidig med at han foretar bevegelser. Også spill vil gjerne være forbundet med bevegelse i en eller annen form.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 243 skann 245

Siter