Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 222 (skann 224)

222 Demonstrasjonsutstyr Som hovedregel forlanges det at demonstrasjonsutstyret er så stort og slik utformet at alle elevene i klassen ser det godt, også når de sitter bak i rommet. Utstyret bør så vidt mulig være robust, slik at det tåler lengre tids bruk av flere lærere og elever. Det bør kunne demonteres eller være utformet slik at det ikke krever for stor plass under oppbevaring. Av demonstrasjonsmateriell til biologien nevnes spesielt: transparenter, bildebånd eller plansjer av planter og dyr, også til undervisning i forplantningslære. Noen utstoppede fugler og dyr, fortrinnsvis av de vanligste artene i landet. Lydband med dyre- og fuglelåter. Herbarier og utviklingspreparater av en del dyrearter. Til helselæren : Skjelett, modeller av øye, øre, hjerte, hode m.m. Til zoologi: Skjelett av utvalgte dyrearter. For kjemi nevnes: Tilstrekkelig utstyr til å vise stoffer og reaksjoner mellom stoffer som ikke er aktuelle i forbindelse med elevøvinger. Atom-, molekyl- og krystallmodeller og bildebånd som viser framstillingsmåter av vanlige og kjente stoffer industrielt. Filmer. Fysikk: Demonstrasjonsutstyr som gjør det mulig å demonstrere de emner/fenomener som ikke er egnet til elevøvinger eller observasjon på annen måte. Bildebånd og filmer som illustrerer lærestoffet eller de mange tekniske anvendelser fysikken har fått i dagliglivet. Elevøvingsutstyr Elevøvingsutstyret bør tilfredsstille samme krav til robusthet og enkelhet som demonstrasjonsutstyret. For de fleste øvinger må skolen ha så mange sett at elevene kan arbeide sammen i tomannslag. Enkelte typer særlig kostbart utstyr vil en kunne anskaffe i mindre antall og basere øvingen på større grupper og på at gruppene benytter materiellet til forskjellig tid. Spesielt for biologien: Utstyr for innsamling og bearbeiding av materiale. Framviserutstyr Naturfagrommet bør ha en skriftprosjektør, bildeteppe, bildebandframviser. VURDERING Det skal ikke gis karakter i naturfag. Vurderingen må foretas på grunnlag av mål, arbeidsmåter og undervisning i faget. Ved vurdering av elevens kunnskaper i faget må det legges større vekt på oversikt og forståelse enn på detaljkunnskaper. Ved vurdering av elevens arbeidsevne i faget må en ta med elevens evne til selvstendig arbeid og til arbeid i grupper, evnen til å observere og trekke holdbare slutninger og til å kunne gjøre greie for eksperiment og observasjoner. Den enkelte elevs arbeid med faget må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere elevens interesse for arbeidet og som rettledning for videre arbeid. Av samme grunn må et avsluttet arbeid vurderes snarest mulig. Eleven må hjelpes til selv å vurdere sine arbeidsresultater. Lærerens vurdering av elevens framgang og utvikling i faget må gjøres kjent også for foreldrene.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 222 skann 224

Siter