Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 207 (skann 209)

207 lønninger. Levekostnadsindeks. Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklings-land. Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling. ARBEIDSMÅTER Arbeidsmåtene i samfunnsfag må skifte med lærestoffet, de læremidler som står til rådighet og elevenes modenhet og forutsetninger. Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskapene. De må få øving i å arbeide på egen hånd og i grupper, og de må være aktivt med og planlegge og drøfte arbeidsgangen. De må få erfaring i å hente opplysninger fra ulike kilder, og når det høver, bør de foreta ekskursjoner i tilknytning til de emner de arbeider med. Elevene må arbeide med stoffet på ulike måter, i arbeidsbøker og gjennom foredrag og dramatisering. Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn. Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen. Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, øver opp evnen til å vurdere og til å lytte til hva andre har å si. Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet. En har å gjøre med tre beslektede fagområder, og koordinering av lærestoff vil være nødvendig på alle trinn i grunnskolen. Det enkelte fags egenart bør likevel komme sterkest fram på de øverste klassetrinn. Ved periodelesning kan en periode med ett fag avløses av en periode med beslektet stoff i et annet. Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning. En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene. Et aktuelt emne for barnetrinnet kan være «Hjem og skole». Hovedparten av stoffet hentes fra samfunnskunnskap. Stoff om skolen og hjemmet før i tiden gir historiske perspektiver. Gjennom geografistoffet knytter en forbindelser med andre land og forholdene i andre verdensdeler. For ungdomstrinnet kan et emne som «Industriens utvikling» tjene som eksempel. Utgangspunktet for behandlingen kan være industrireising. Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager. Fra geografien kan vi hente opplysninger om energikildene på jorda. Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv. Samfunnsfag og andre fag. Mellom samfunnsfag og andre fag vil det også være store muligheter for koordinering av lærestoff og arbeidsoppgaver. Ofte er deler av lærestoffet i ett av samfunnsfagene mer beslektet og nærmere knyttet til fag utenfor denne faggruppen enn til lærestoff i de andre samfunnsfagene. Dette gjelder i første rekke forholdene til naturfag, norsk, kristendomskunnskap og forming. Mulighetene for slik koordinering er størst på barnetrinnet. Her bør samme lærer undervise i alle fagene i en klasse der integrering kan komme på tale, og klasselæreren eller klasseforstanderen må organisere opplegget. På ungdomstrinnet, der faglærersystemet vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget. Undervisningen i norsk kan samordnes med opplegget i samfunnsfag. Dette gjelder både muntlig og skriftlig norskopplæring. I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det finnes litterært stoff som er knyttet til historiske personer eller hendinger. Mange forfattere tar opp aktuelle samfunnsproblemer til debatt. Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller den undervisningen som blir gitt i samfunnsfag. Samordningen av norsk og samfunnsfag er særlig viktig på barnetrinnet. Her bør disse fagområdene i størst mulig monn utgjøre en helhet. På ungdomstrinnet bør faglæreren i norsk samarbeide med den læreren som har samfunnsfag i samme klasse. Også på disse klassetrinnene byr samordningen på store fordeler. Gjennom stoff som behandles i samfunnsfagene, kan elevene få inspirasjon til oppgaver iformingstimene. Under alle emneområder vil det være stoff som på en eller annen måte føres videre gjennom aktiviteter som tegning, maling, klipping eller applikasjon. Elevene kan forme i leire og plastilina, eller arbeide med materialer som bark, tre, halm osv. Også i forming vil det være lettest å samordne stoffet og aktivitetene på barnetrinnet. Men mulighetene er også til stede på ungdomstrinnet.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 207 skann 209

Funn på siden 10

Siter