Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 200 (skann 202)

200 Elevene bør oppmuntres til å besøke fornminner og historiske steder når de er ute og reiser. Det kan være helleristningsfelter, hauger, hus, 0.1. eller museer og samlinger av ulike slag. Skolen bør ta initiativet til historiske ekskursjoner og museumsbesøk. Norgeshistorien vil naturlig nok få bred plass i undervisningen. Elevene må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utviklet og formet av dem som har levet i dette landet før oss. Historieundervisningen skal hjelpe til å bevare vår nasjonale egenart og identitet, men den må ikke føre til sjåvinisme og nasjonal trangsynthet. I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk. Hovedvekten bør legges på det som binder de nordiske land sammen. Det bør legges vekt på å vise hvordan de nordiske land i nyere tid har løst alle stridigheter gjennom forhandlinger og fredelige midler. Norge og Norden må betraktes som en del av den vesteuropeiske kulturkrets. I denne forbindelse bør en gjøre det klart for elevene at Norge alltid har ligget i utkanten av Europa — geografisk og kulturelt. Om en ved gjennomgåelse av felles europeisk stoff tar utgangspunkt i vår nasjonale historie, kan dette føre til at elevene sitter igjen med et feilaktig bilde av forholdene. Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv. Selv om en legger forholdsvis stor vekt på vårt eget lands historie og utvikling innenfor vår kulturkrets, må ikke elevene få inntrykk av at dette er den mest betydningsfulle delen av historien i verdensmålestokk. Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i andre deler av verden må trekkes inn, selv om dette ikke har hatt noen direkte innvirking på utviklingen i vårt land. I vår tid hvor internasjonale tendenser gjør seg sterkt gjeldende på de fleste områder, er det også viktig å understreke at de nasjonale kulturer best kan bidra til en berikelse av det internasjonale fellesskap når de holdes ved like og fornyes gjennom et aktivt nasjonalt kulturarbeid. Historisk stoff fra andre verdensdeler må ikke ses utelukkende fra europeisk synsvinkel. Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite manns historie. En bør prøve å få fram både det som er felles og det som er forskjellig i ulike kulturer og epoker. Enhver epoke eller fremmed kultur må vurderes og bedømmes ut fra sine egne forhold og forutsetninger. Orientering om den historiske utvikling innenfor bestemte områder, bør gi elevene større forståelse av dagens situasjon og de aktuelle problemer i disse områdene. Det kan være en fordel å samle stoffet om en historisk person som har gjort en betydelig innsats for sin egen tid og for ettertiden. Dette er en framgangsmåte som ofte er å foretrekke på barnetrinnet, og som også kan brukes på ungdomstrinnet. Kulturhistorisk stoff må hele tiden ha bred plass i undervisningen. På de øverste klassetrinn er det naturlig at den politiske historie kommer sterkere med. En skal ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene til konfliktene og følgene av krigen enn krigens gang. Skolen må trekke fram personer som har arbeidet for fredens sak, og det må framheves at krig, vold og undertrykkelse er uverdige måter å løse konflikter på. Skolen skal gjennom sin undervisning arbeide for fred og fordragelighet mellom nasjonene, og dette er særlig viktig i historieundervisningen. I denne sammenheng er det naturlig å ta opp framveksten av mellomfolkelige rettsregler og menneskerettsbegrepet. På de øverste klassetrinn kan en ved lengdesnitt sammenlikne utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden ellers med forholdene i andre deler av verden. En må prøve å komme fram til årsakene til at en del av verden gjennomgår en rask materiell utvikling mens andre deler blir liggende etter. Ofte kan en ta utgangspunkt i det dagsaktuelle. Det kan være en utgravning som finner sted, funn som blir gjort, eller aksjoner som blir satt i gang. En må komme inn på kulturvernets oppgaver og det arbeid som drives av museer og andre institusjoner til vern om fornminner. På de øverste trinn bør elevene få kjennskap til det arbeid som er gjort, og som fortsatt blir gjort, for å utvide vår kunnskap om tidligere tider. Det er viktig at undervisningen hele tiden er på høyde med nye forskningsresultater. Synet på eldre tider og andre kulturer og vår egen tid og kultur bør stadig være åpent for nye inntrykk og endrede innstillinger. Skolen må ikke binde elevene så sterkt til ett bestemt syn at det blir vanskelig for dem å utvide sin kunnskap og utvikle sine innstillinger på et seinere tidspunkt.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 200 skann 202

Funn på siden 5

Siter