Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 201 (skann 203)

201 4.-6. klassetrinn Undervisningen konsentreres om tidsmiljøer som belyser livet på hjemstedet, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i enkelte fjernere kulturer i eldre tid. Hovedparten av stoffet hentes fra tiden før år 1 700. 1 den utstrekning det er ønskelig, kan en også trekke inn stoff fra seinere perioder. Det kulturhistoriske stoffet bør få bred plass i framstillingen, og en må få med stoff som viser utsnitt av livet i ulike lag av samfunnet. Fordypelse i utvalgte emner vil være den naturlige framgangsmåten. En regner ikke med at en fullstendig kronologisk gjennomgåelse er formålstjenlig på disse klassetrinn. 7.-9. klassetrinn Undervisningen bygger på det grunnlaget som er lagt i barneskolen. På ungdomstrinnet kan en legge større vekt på å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. Dette gjelder utviklingen i vårt eget land, i vår kulturkrets og i verden ellers. En legger størst vekt på tiden fra ca. 1 700 og fram til våre dager. len viss utstrekning vil det være nødvendig å trekke inn stoff fra tidligere perioder. I planen er stoffet samlet som emner. I noen tilfeller tar en for seg emner som gir et bilde av en epoke, knyttet til et land eller til et større område. I andre emner prøver en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden. Til dels er også stoffet samlet som emner der en gjennom et lengdesnitt viser hvordan utviklingen på et bestemt område har funnet sted. Emnene kan altså inndeles i tre typer: epoker, regioner og lengdesnitt. I undervisningen bør en bruke et utvalg hvor alle typer er representert. På ungdomstrinnet bør en ta for seg noen regioner og belyse den siste tids utvikling og dagens forhold i de områdene det gjelder. En kan trekke inn befolkningsøkningen og forandringene i befolkningsstrukturen og særlige forhold i råstofftilførsel og produksjon, industrireising, handel og liknende. I den grad det er mulig, bør faget være framtidsrettet, slik at en stadig tar framtidens muligheter og den utfordring som ligger i fortsatt framgang for alle folk på jorda, opp til drøfting. Med den raske utvikling på nesten alle områder kan skolens undervisning og de fakta den bygger på, fort bli foreldet og lite i pakt med de virkelige forhold. Det er derfor viktig at elevene får klart for seg at den orientering de har fått, og de kunnskaper de har tilegnet seg i skolen, i mange tilfeller vil måtte tas opp til ny vurdering på et seinere tidspunkt. SAMFUNNSKUNNSKAP. På barnetrinnet må undervisningen i samfunnskunnskap for en stor del bygge på stoff som elevene kjenner fra før. Alminnelige regler for takt og tone, for orden og oppførsel, både hjemme og ute blant andre, er forhold som elevene er kjent med lenge før de begynner på skolen. Skolen skal gi elevene opplysning og veiledning om hvordan de skal forholde seg i ulike situasjoner, og hva en venter av dem etter hvert som de blir eldre. Men undervisningen må ikke bare foregå på det moraliserende plan. Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling. Lærestoffet skal være orienterende, det skal fremme positive interesser og være med på å skape en aktiv innstilling hos elevene. I et fag som samfunnskunnskap må skolen alltid ta hensyn til hjemmenes innstilling. I mange tilfeller vil samfunnets normer være ganske klare. Det samme gjelder de lover og vedtekter som enhver borger i vårt samfunn må bøye seg for. Likevel må skolen regne med at elever kommer fra hjem som ser ulikt på mange forhold. Læreren må prøve å opptre på en slik måte at han ikke kommer i konflikt med hjemmenes syn. Hans oppgave er først og fremst å legge fram stoffet på en saklig og objektiv måte. Han kan presisere hva som er alminnelige oppfatninger og gjøre rede for de bestemmelser som gjelder, men skal ikke sette seg til doms over dem som har et avvikende syn. Skolens orientering må være allsidig og så nøktern som mulig. Elevene må fritt kunne drøfte en sak og komme med spørsmål og motargumenter. Ut fra lærebøkenes framstilling, lærerens orientering og det som kommer fram i klassen, bør eleven selv kunne gjøre sep opp en mening om det spørsmål det gjelder. Hjemmet og skolen er de deler av samfunnet som først kommer med i undervisningen. Når det gjelder samfunnet ellers, må orienteringen nødvendigvis bli gitt på et mer teoretisk plan. Skolen må likevel gjøre sitt beste for å bryte isolasjonen den lett kommer i. Klassevis og gruppevis bør elevene dra på ekskursjoner og studiebesøk. De kan besøke

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 201 skann 203

Siter