Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 199 (skann 201)

199 konsentreres om miljøer som belyser livet i de ulike klimasoner på jorda. Utvalget bør være eksemplifiserende. Miljøet i et regnskogområde kan danne utgangspunkt for forståelse av regnskogområder andre steder. Det er viktig å få fram hvordan menneskene har tilpasset seg natur- og klimaforhold. En må hele tiden være forsiktig med å bruke vår målestokk for effektivitet og dyktighet ved behandlingen av levevilkår og livsmønster hos mennesker som for oss synes primitive. Skolen og lærebøkene må være saklige i sin framstilling. En må gå inn for å skape en fordomsfri holdning til folk med annen religion, annen hudfarge, annen samfunnsoppfatning og andre skikker enn hos oss. Skolens orientering må være å jour med den faktiske utvikling. 4.-6. klassetrinn På barnetrinnet bør en gi plass for noen emner som gir et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenlikne forholdene i vårt eget land med forholdene andre steder i verden — særskilt i «utviklingslandene». Gjennom slike emner skal en legge vinn på å gi elevene et vidt perspektiv og et variert syn, og utvikle deres følelse av ansvar når det gjelder grunnleggende problemer som opptar menneskeheten i våre dager. Undervisningen konsentreres om miljøer som belyser livet i ulike deler av vårt eget land og i verden ellers i våre dager. Under behandlingen samler en stoffet til emner der en tar mest mulig under ett det som er felles for et større område. En må prøve å få fram sammenhengen mellom natur og kultur, menneskenes liv og virke, familiens rolle, de voksnes arbeid og barnas stilling og muligheter i ulike deler av verden. Fordypelse i utvalgte emner vil være en naturlig framgangsmåte. En kan ikke gjennomføre en systematisk gjennomgåelse av alle land og verdensdeler på disse klassetrinn. En må likevel sørge for at elevene får en forestilling om de deler av verden som ligger utenfor deres eget land. 7.-9. klassetrinn Undervisningen bygger på det grunnlag som er lagt på barnetrinnet. På ungdomstrinnet må elevene få utdypet og utfylt sine kunnskaper, og en bør komme nærmere inn på rsaksforhold. En gjennomgår grunndragene i fysisk geografi, med særskilt vekt på forhold som har betydning for klima, næringsliv og levevilkår i ulike deler av verden. På både barne- og ungdomstrinnet er det viktig å vise hvordan menneskene har tilpasset seg ulike og skiftende naturforhold, og hvordan de har nyttet ut disse forhold til økonomisk og kulturell vekst. Ulike sider ved Norges økonomi og Norges plass i verdensøkonomien bør belyses. Allmenne problemer i produksjon og samhandel bør tas opp, og likeså befolkningsproblemene. Næringslivet kan behandles som tverrsnitt der en tar for seg utviklingen og dagens forhold i ulike deler av verden. Her bør en særskilt ta for seg ulikhetene mellom industriland og utviklingsland. Det bør pekes på de skadevirkninger som ukontrollert utnytting av naturen kan føre med seg. En bør drøfte hva som er gjort, og hva som på lengre sikt kan gjøres for å minske ødeleggende virkninger av industrialiseringen. HISTORIE Lærestoffet i historie er kronologisk ordnet i denne planen, men det betyr ikke at læreren er bundet til å følge dette mønsteret. Stoffet er dessuten ordnet i emner, og det bryter i noen grad med den kronologiske inndelingen. Emnene er ikke satt opp slik at det ene emnet nødvendigvis bygger på det andre. Flere av emnene kan ses som selvstendige enheter, som kan behandles uavhengig av de andre, eller kombineres med dem som tar opp beslektet stoff. Historiestoff fra langt tilbake i tiden appellerer sterkt til interessen hos de yngste elevene. Derfor høver det godt å begynne med dette stoffet på 4. trinn. En stor del av stoffet på barnetrinnet er knyttet til bestemte land og regioner. Denne undervisningen bør koordineres med tilsvarende geografistoff for samme klassetrinn. Lokalhistorisk stoff bør utnyttes i undervisningen i den grad det er mulig. Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet. I alle kommuner bør det utarbeides en oversikt over fornminner i kommunen og i det nærmeste distrikt. I enhver kommune bør det være en lokalhistorie tilrettelagt for bruk i skolen.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 199 skann 201

Funn på siden 4

Siter