Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 198 (skann 200)

198 samfunn skal vekkes og utvikles. Gjennom aktuelt lærestoff skal de unge aktiviseres til beste for seg selv og for samfunnet. Målet er en positiv og engasjert innstilling til løsningen av oppgaver og problemer i hjem og i lokalsamfunn, på det nasjonale og det internasjonale plan. Elevene skal orienteres om utdanningsmuligheter, arbeidslivet, det politiske liv og andre sider ved samfunnet. Samtidig skal skolen gjøre sitt til at elevene får lyst og interesse for å utnytte sin fritid og sine ferier på en god og hensiktsmessig måte. LÆRESTOFF I samfunnsfagene har en med lærestoff å gjøre som formidler ideer, verdioppfatninger og livssyn, både fra vårt eget samfunn, fra tidligere tider og fra andre himmelstrøk. Faggruppen omfatter stoff som i mange tilfeller kan vurderes forskjellig avhengig av det standpunkt en vurderer ut fra. Dette stiller store krav til lærebøkenes framstilling og til undervisningen i det hele. Det vil være nødvendig å gjøre et utvalg av det stoffet som er foreslått i planen. Mye av stoffet er sterkt engasjerende, og det er ofte en fordel fordi det skaper interesse hos elevene. Men det innebærer også fare for at elevene blir så sterkt bundet følelsesmessig at det ikke blir grobunn for motforestillinger og allsidig vurdering. Lærestoffet er samlet i emner for hvert fag. Emnene er fordelt på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Planen har også et forslag til fordeling på de enkelte klassetrinn. Hvor mange emner en kan rekke å behandle i løpet av et skoleår, vil for en stor del være avhengig av det timetall en har til rådighet. Av foreslåtte emner kan en legge hovedvekten på enkelte og gå lettere over andre. Emner som er grundig gjennomgått i heimstadlære, kan en legge mindre vekt på seinere på barnetrinnet. En kan også sløyfe enkelte emner og trekke inn stoff som ikke er foreslått i planene. Dette må likevel ikke skape så store skjevheter i fordelingen av stoffet at viktige og sentrale deler blir forsømt. Til en viss grad må lokale forhold få spille inn ved utvelgingen av stoff. Læreren bør sette opp en årsplan for fordeling av stoffet på de ulike klassetrinn og for rekkefølgen av emnene på hvert trinn. Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andre fag. Dette gjelder i særlig grad koordinering med norskfaget. Det vil i stor utstrekning være naturlig å se undervisningen i samfunnsfag og norsk under ett. GEOGRAFI Gjennom massemedia og ellers blir elevene orientert om forholdene i fjernere strøk lenge før de får høre om dette stoffet på skolen. Det er ikke alltid de land og verdensdeler som ligger nærmest, de er mest opptatt av. Det globale perspektiv bør hele tiden danne bakgrunn for geografiopplæringen. Elevene skal lære å forstå at deres hjemsted og det landet de lever i, er en del av den store verden. Læreren bør derfor hvert år innlede undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa. Aktuelle hendinger og begivenheter opptar elevene. Geografilæreren må utnytte slike muligheter. En må i det hele sørge for at undervisningen i faget blir så tidsaktuell som mulig. Skildring av geografiske miljøer må alltid gis stor plass i geografiundervisningen. Det vil oftest være naturlig først å behandle det miljøet som elevene kjenner fra hjemstedet sitt. Mange steder er det rikt høve til å gjøre direkte iakttakelser og lære geografiske begreper på en anskuelig måte. Siden kan en ta for seg sentrale emner i den landsdelen elevene bor i. Hele Norge behøver ikke nødvendigvis behandles på 4. klassetrinn. Noe av stoffet kan med fordel utsettes til seinere skoleår. Dette gjør det mulig å ta opp emner fra andre land allerede i 4. skoleår. Det er viktig at elevene får mye øving i å bruke geografiske hjelpemidler. En kan ikke unnvære navn og tall i denne opplæringen, men slikt lærestoff må begrenses til det aller nødvendigste. Navn øver en ofte lettest inn ved kartlesning. Når det gjelder Norden og Europa ellers, bør det først gis en naturgeografisk oversikt over hele verdensdelen. Deretter bør undervisningen konsentrere seg om vel avgrensede miljøer, slik at en for eksempel tar opp viktige jordbruksstrøk, vesentlige industriområder, kjente havnebyer 0.1. Det kan også være hensiktsmessig å behandle enkelte land som emner. Lærestoffet om verden utenfor Europa bør

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 198 skann 200

Funn på siden 3

Siter