Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 191 (skann 193)

191 og hjemstedet i en mer og mer omfattende betydning. Samtidig må undervisningen ta opp flere og flere sider ved livet i det verdenssamfunn barnet tilhører. På mange måter danner heimstadlæren grunnlaget for undervisning i naturfag, samfunnsfag og orienteringsfag på de høyere klassetrinn i grunnskolen. Ofte vil praktiske aktiviteter være verdifulle supplement og gjøre undervisningen i heimstadlære mer meningsfylt. Heimstadlærens emner og aktiviteter er ellers en del av orienteringsfaget i 1.-3. klasse. Det som barnet til enhver tid er sterkt opptatt av i sitt miljø, bør få bred plass i heimstadlæreundervisningen. Det samme gjelder stoff og aktiviteter som er avgjørende for barnets videre utvikling og for dets orientering i og opplevelse av miljøet. Barnets egen vekst og helse må vies stor oppmerksomhet. Valg av emner Stoffet bør velges og ordnes slik at det gjennom lange perioder, eventuelt hele skoleåret, blir bundet sammen om et sentralt motiv. Særlig på 1. klassetrinn ligger det nær å la barnet i hjemmet være gjennomgangstema. De enkelte emner kan da inngå i familiens liv og opplevelser. Hvis en vil knytte stoffet til en tenkt familie, må en trekke inn flere forskjellige typer av familier, også familier der far eller mor eller begge foreldrene mangler. For eksempel kan mor i en familie følges i sitt arbeid i og utenfor hjemmet; far kan følges til sin arbeidsplass og til sine gjøremål hjemme og ute; en bestemor i familien kan ha en hage og et hus, kanskje en katt og en hund, som det er mye å fortelle om; et barn i familien kan bli sykt og komme på sykehus, slik at klassen får oppleve hva det betyr; en onkel kan komme på besøk langveisfra og ha mye spennende å berette osv. I skoler i byer og tettgrender kan en gate eller et torg binde mye av stoffet sammen gjennom en lengre periode. Ved bygdeskoler kan en bondegård gis en tilsvarende funksjon. Som regel bør stoffet knyttes til personer som elevene selv får være med og skape i sin fantasi. Det kan være postmannen, busssjåføren, legen, tømmerhoggeren eller andre. Undervisningen i heimstadlære vil variere fra sted til sted. Faget må ha et annet innhold i by enn i bygd og et annet i innland enn i kyststrøk. Også i samme kommune kan det være forskjell fra skole til skole med hensyn til hvilke emner det er naturlig å arbeide med. Videre må stoffet variere med elevenes evner, behov og interesser, slik at det samme utvalget heller ikke vil passe i alle klasser ved en og samme skole. De forslag til arbeidsplaner som er gitt i det følgende, må derfor oppfattes nettopp som forslag. De er ment å skulle gi ideer og holdepunkter og angi en ramme som en bør holde seg innenfor. Det blir således høve for den enkelte lærer - i samråd med elevene - til å velge stoff og undervisningsopplegg i heimstadlære. Utvelgingen må bygge på det best mulige kjennskap både til elevene i vedkommende klasse og til det lokale samfunn. Siden elevene er i stadig utvikling, og klassene skifter, er det særskilt grunn til å understreke at læreren må legge stor vekt på å lære elevene å kjenne. Ikke minst må han legge merke til hva de er opptatt av, og hvordan de tenker og føler. På den måten får han hjelp til å finne det stoffet som nettopp disse elevene bør arbeide med. Både valget av emner, emnenes rekkefølge og den vekt en vil gi det enkelte emne, må være avhengig av lokale forhold og av vedkommende klasses forutsetninger og interesser. Mange typer av arbeidsoppgaver og aktivitetsformer vil være aktuelle i forbindelse med de aller fleste emner. Det bør understrekes at også det globale perspektiv har sin naturlige plass i undervisningen allerede i 1. klasse. Aktuell og interessant undervisning Det som skjer i det samfunn som skole og hjem er en del av, får med årene større interesse for barnet, og må få sin plass i heimstadlæren. Trafikkspørsmål vil ofte ha aktualitet. Ikke minst når det gjelder dette emne, er det helt nødvendig at opplæringen gjøres konkret. Den må knyttes til de bestemte gater og veier der barnet ferdes. Undervisningen i heimstadlære må korrespondere best mulig med årstidene. For mange emner er dette en nødvendig forutsetning om de skal kunne få en livsnær og aktuell karakter. Særskilt gjelder det alle emner som har med planter og dyr å gjøre, at det bør arbeides med dem når årstiden

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 191 skann 193

Siter