Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 111 (skann 113)

111 LÆREMIDLER 1. Plastilin, garn, kartong, farger, lim og sakser til den forberedende skriveundervisning. En del elever vil ha behov for spesielt materiale for retnings- og bevegelsestrening. 2. Tavlekritt i forskjellige farger, fargestifter med god fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radervann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og fargestifter. 4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark av god kvalitet. Under selve innlæringsarbeidet kan innleggsark med vannrette linjer og flere linjeavstander være til hjelp, og fra tid til annen også innleggsark med høyreskrå og loddrette linjer. 5. Oppgavehefter og oppgavekort med gode skrifteksempler og forslag til øvelser med rettledninger for elev og lærer. Samlinger av håndskriftprøver med eksempler fra ulike alderstrinn og fra voksne. 6. Hver elev bør ha en løsbladperm for å kunne samle arbeider og skriftprøver gjennom året og fra år til år. 7. Plansjer med bokstavmodeller og tall, og lysbilder som viser detaljer i skriften, bindingsmåter, ordavstand, helling og annet. Skrifthistoriske lysbildeserier bør være utarbeidet i farger. Det beste ville være om elevene hadde stillbare bord og stoler. I klasserom med vanlige pultsett må lærer og elev regelmessig sørge for at uhøvelige størrelser blir byttet ut. Det bør være fire-seks ulike høyder på bord og stoler til en klasse. Stolen er passelig høy når elevene i naturlig sittestilling har begge bein støtt på golvet. Et krumt ryggstø skal gi støtte til korsbeinet i ryggen. Når sittestillingen er riktig, vil albuen angi gunstig bordhøyde. VURDERING Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform. Vurderingen bør omfatte spesielle oppgaver og skriftprøver, men også skrivning i andre fag. Orden og oppsetting må inngå i vurderingen, likeså avsetting av marg, oppdeling i avsnitt, overskrifter, understrekinger, rettinger av feilskrevne ord, illustrasjoner, skisser og dekorative elementer. Når læreren gir rettledning om skriften, gjelder det alltid å finne årsaken til dårlig skrift. Hvert skoleår bør en ta et par skriveprøver som kan være til støtte for vurdering av skriftutviklingen på lengre sikt. Vurdering av skriften kan omfatte helhetsinntrykket og visse delmomenter. Skriftstørrelsen bør være hensiktsmessig i forhold til funksjon og skriveredskap. Helhetsinntrykket omfatter organiseringen av hele skrivefeltet og det samlede inntrykk av skrivearbeidet. . Skrivefarten kan måles i antall ord pr. korte tidsintervaller.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 111 skann 113

Funn på siden 2

Siter