Det samiske læreplanverket 1997 (L97S), s. 187 (skann 728)

INNLEDNING Fagets plass i skolen Språk er menneskets fremste særdrag, et kjennemerke ved alle samfunn og et karaktertrekk ved hvert individ. Nasjonenes tungemål forteller landenes historie på samme måte som fagspråk uttrykker ulike yrkers innsikt og erfaringer. Språk og ord er stadig i endring, og hver generasjon gir sine tilskudd. Ingen taler eller skriver likt gjennom hele livet. Det språket en utvikler, setter grenser for det en kan forstå og uttrykke - og det setter grenser mellom grupper og land. Språkutvikling er nært knyttet til forming av personligheten. Språk skapes i tett samspill med andre. Norsk er et identitetsfag. Ord er ikke bare kjølige betegnelser. Ord kan endre følelser og forvandle sinnsstemninger - de kan vekke harme eller forløse humor, skape fortryllelse eller volde fortvilelse. Tydeligst kommer dette til uttrykk i litteraturen - som gir oss mulighet til å leve med i andres liv, uavhengig av tid og sted. De dypt menneskelige spørsmålene i litteraturen berører oss alle - hvem vi er og hvor vi hører til, ensomhet og fellesskap, trygghet og trusler, kjærlighet og hat, lykke og lidelse, tillit og svik, krig og fred, rettferd og overgrep, makt og avmakt, helter og skurker, valg og skjebne, liv og død - og om jorda vil overleve. Fortellinger, litteratur og diktning er ikke bare lesestykker, men også lærestykker fordi vi møter situasjoner, skjebner og valg som har en formende virkning på vår egen karakter - ja, på alles karakter og psyke som leser de samme tekstene. Lesing og litteratur er derfor en sammenbindende kraft i samfunnet. Ordene er nøkkelen til sinn og følelser. Norsk er et opplevelsesfag. En nasjons språk, litteratur og historie skaper et fellesskap som spenner over grupper og generasjoner. Lese- og skriveferdighet består derfor ikke bare i å skjønne bokstaver og ord, men også i å forstå sammenhenger og fatte små vink. I begrepet «allmenndannelse» ligger forutsetningen om at sentrale erfaringer må være delt og felles - allmenne og at de må være aktivt tilegnet. Skolen må gi et slikt fundament både for å trekke linjer bakover, for å motvirke sosiale forskjeller og for på bygge broer mellom grupper i et samfunn som er blitt mer internasjonalt og etnisk uensartet. Å utvikle en trygg nasjonal identitet og kulturell åpenhet mot andre gir dypere innsikt i vår egen kultur og hjelper oss til å forstå kulturens betydning for andre folk og land. Norsk er et dannelse sfag. Skolen skal gjøre elevene kjent med grunntemaer som det stadig spilles på innen vår kultur, både den nasjonale og den internasjonale. Spennvidden kan bli stor, fra Nirvana til Åsgard og fra Waterloo til Kardemomme by. Et slikt utvalg må nødvendigvis bli noe tilfeldig. Men poenget er at det er felles - og det kan utfylles både med lærernes og elevenes tilvalg og ved lokale innslag. Samtidig må stoffutvalget gjøre tydelig at språket og de forestillingene det bærer, stadig nydannes, ikke SIDE 187 NORSK

Det samiske læreplanverket 1997 (L97S) s. 187 skann 728

Siter