Det samiske læreplanverket 1997 (L97S), s. 321 (skann 594)

INNLEDNING Fagets plass i skolen Heimkunnskap er et fag som gir gode muligheter til å ivareta og videreføre viktige samiske kulturtradisjoner og styrke elevenes samiske identitet. Gjennom praktisk arbeid og øvelse vil elevene kunne opparbeide ferdigheter i dagliglivets gjøremål, samtidig som de lærer å samarbeide og vise omsorg for andre. Opplæringen i heimkunnskap skal ta utgangspunkt i nærmiljøet og egen kultur. Elevene skal bli kjent med tradisjoner og skikker knyttet til hjem og familieliv. På den måten vil verdier fra egen kultur kunne brukes og tilpasses et samfunn i endring. Det er viktig at opplæringen i faget tar hensyn til mangfoldet i de samiske samfunn og til samspillet med nabokulturene: den norske, den svenske, den finske og den russiske. Faget skal bidra til at barn og unge blir bevisste på den verdi som ligger i å videreføre slektskapssamhold og fadderordninger. Dette representerer viktige nettverkssystemer for den enkelte og deres familie og kan være en kilde til å vise omsorg og ansvar i mellommenneskelige forhold. Elevene skal gis anledning til å oppdage at deltakelse åpner for muligheter og rettigheter, men også for plikter og ansvar. I samvær med andre er det viktig å kunne påta seg forpliktelser for fellesskapet. Opplæringen bør legge vekt på at mennesker skal kunne bruke det som jorda og naturen gir, på en slik måte at bruksmåten og atferden ikke ødelegger for kommende generasjoner. Det er også viktig at de ressursene som utnyttes, brukes optimalt. Ved valg av forbruksvarer til opplæringen skal det legges vekt på å bruke ressurser fra nærmiljøet og produkter som er helse- og miljøvennlige. Arbeidsmåter i faget Opplæringen i faget gir gode muligheter til samarbeids- og ansvarslæring. Da mesteparten av fagets arbeidsoppgaver hører til hjemmets og nærmiljøets gjøremål, er et nært samarbeid med hjemmene svært viktig for at elevene skal få den nødvendige øvelse i arbeidet. Det er viktig å avklare arbeidsmåter i faget sammen med foreldrene. Også familie, slekt og eldre i nærmiljøet kan være gode støttespillere i opplæringen. Heimkunnskapsfaget skal i hovedsak være praktisk og aktivitetsorientert. Læreplanen er delt i seks målområder, men det er sammenheng mellom hovedmomentene i de forskjellige målområdene, og de kan naturlig inngå i én og samme leksjon. Det er viktig å ta hensyn til denne sammenhengen ved årsplanlegging og i lokalt arbeid med læreplanen, slik at en lykkes med å få til mest mulig praktisk opplæring. Tverrfaglig arbeid kan bidra til at heimkunnskapsfaget fremmer læring SIDE 321 HEIMKUNNSKAP

Det samiske læreplanverket 1997 (L97S) s. 321 skann 594

Siter