SKARD English

Læreplanverket 1997 · norsk som andrespråk for språklige minoriteter s. 9 skann 9

erfaringer som minoritet i Norge. Elevene skal få anledning til å formidle egne erfaringer på norsk og til å utforske og bruke norsk både muntlig og skriftlig gjennom varierte aktiviteter og i arbeid med litteratur og emner fra ulike fag og områder i skole, fritid og i samfunnet for øvrig. Arbeidsmåtene skal bidra til å stimulere elevenes lyst til å bruke norsk muntlig og til å lese og skrive. Elever som vokser opp med både et førstespråk og et andrespråk, møter og bruker andrespråket aktivt i færre situasjoner enn elever med norsk som morsmål. Det er derfor viktig at opplæringen legger til rette for en systematisk utvidelse av elevenes begreps- og ordforråd ved hjelp av varierte arbeidsmåter og organiseringsformer. På småskoletrinnet skal arbeidet med ordforrådet først og fremst knyttes til utviklingen av talespråket. På mellom- og ungdomstrinnet skal en også utnytte at elevene har lært å lese og skrive. Opplæringen skal legge vekt på forskjeller og likheter mellom språkene slik at elevene kan opparbeide en generell innsikt i hva ulike språk og språksystemer har tilfelles. På denne måten kan en utnytte de spesielle forutsetningene som ligger i at elevene har kjennskap til mer enn ett språk. Læreplanen i faget legger vekt på at elevene skal få anledning til å ta i bruk norsk i mer uformelle sammenhenger både på skolen og i fritiden ved blant annet å gi den enkelte anledning til å utvikle språklige ferdighet som kan gi innpass til lek og aktiv deltakelse i andre situasjoner på norsk. Informasjonsteknologi åpner for nye måter å arbeide med språk på - både nye måter å kommunisere på og nye måter å søke kunnskap på. Opplæringen i norsk som andrespråk legger vekt på å hjelpe elevene til å møte informasjonsteknologien som kreative og kritiske brukere. På alle klassetrinn har læreplanen i norsk som andrespråk og læreplanen i norsk som morsmål et innhold som er egnet til samarbeidsprosjekter mellom de to fagene. Emnene bør forberedes og bearbeides spesielt for minoritetselevene, samtidig som de må utnyttes på en måte som gjør at elevene får samarbeide aktivt. Dette er nødvendig for at de skal få utbytte av fellesprosjektene på lik linje med elevene med norsk som morsmål, og for at prosjektene skal kunne inngå som et ledd i minoritetselevenes språkutvikling. De tre hovedtrinnene har hvert sitt særpreg. Opplæringen på småskoletrinnet skal legge til rette for lek og stimulere til læring gjennom lek. På dette trinnet skal elevene lære å lese og skrive. Det å lære de grunnleggende lese- og skriveferdighetene står sentralt for den videre opplæring, og denne prosessen må få de best mulige vilkår. Opplæringen bør så langt det er mulig, foregå på det språket elevene behersker best, og bygge på den språk- og erfaringsbakgrunnen elevene har med seg til skolen. Skolebegynnere med begrensede norskferdigheter bør få den første lese- og skriveopplæringen på morsmålet. SIDE 9 NORSK SOM ANDRESPRÅK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Skann 9 av Læreplanverket 1997 · norsk som andrespråk for språklige minoriteter
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Læreplanverket 1997 · norsk som andrespråk for språklige minoriteter, s. 9». Versjon 2026-09-28. /planer/l97/l97-norsk-andresprak-1998-komplett/s/9/