Læreplanverket 1997, s. 326 (skann 332)

330 INNLEIING Oppseding til demokrati er ei viktig oppgåve for grunnskulen. Kunnskap om demokratiske arbeidsmåtar og avgjerdsprosessar må utfyllast med praktisk aktivitet som gir elevane røynsle, reell medråderett og medansvar i å forme sitt eige oppvekstmiljø og læringsmiljø. Klasse- og elevrådet er eit interesse- og samarbeidsorgan for elev- ane i skulen. Klasserådet er eit organ med deltakardemokrati. I klasserådet skal elevane få praktisk kunnskap om rettar og plikter, lære å drøfte, planleggje og medverke til initiativ og til å gjennomføre tiltak i klassen, skulen og nærmiljøet. Elevane er saman med klassestyraren ansvarlege for at arbeidet i klasserådet skjer slik at dei får konkrete røynsler med kva medråderett og felles ansvar omfattar. Når ein skal velje elevar til ulike verv i klasserådet, skal det vere ei jamn for- deling mellom jenter og gutar. Elevrådet er kontaktleddet mellom klasseråda og elevane og sty- ringsorgana på skulen. Det er eit organ med representasjonsdemokrati. For at elevrådet skal fungere etter formålet, må skulen sørgje for at dei som blir valde inn i rådet, blir skolerte, slik at dei kan ta seg av verva sine på ein korrekt og god måte. Klasse- og elevrådsarbeidet er for heile grunnskulen strukturert etter tre felles målområde: • medråderett • samhandling • eigenutvikling Måla og hovudmomenta i planen gjeld både arbeidet i klasserådet og i elevrådet, der elevane er medlemmer direkte eller ved representasjon. SIDE 326 KLASSE- OG ELEVRÅDSARBEID

Læreplanverket 1997 s. 326 skann 332

Siter