Læreplanverket 1997, s. 291 (skann 297)

FINSK INNLEDNING Fagets plass i skolen Det blir stadig viktigere å kunne språk. Mellomfolkelig kontakt og samhandling over landegrenser og kulturgrenser har økt. Løsninger på viktige spørsmål som angår våre livsbetingelser, må søkes gjennom globalt samarbeid på tvers av de kulturelle ulikhetene i verden. Flere virksomheter som hittil har vært nasjonale, sprenger nå riksgrensene. Slik stiller også arbeidslivet og videre utdanning økte krav til kunnskaper i flere språk i tillegg til engelsk. Kunnskaper i flere språk er også nødvendig for at en bedre skal bli i stand til å orientere seg i informasjonssamfunnet og til å bruke informasjon på en uavhengig, kritisk og konstruktiv måte. De allmenne kravene til bredere og bedre språkkyndighet skjerpes. Finsk er et majoritetsspråk i Finland og et minoritetsspråk i Norge, Sverige og Russland. Kunnskaper i finsk språk og om finsk samfunnsliv er viktige i det norsk-finske samarbeidet. I dagens samfunn har Norge kontakt med nabolandet Finland på mange forskjellige plan: næringsliv, kultur, turisme, forskning, politisk samarbeid osv. I tillegg er kunnskaper i finsk språk og kultur viktig i det nordiske samarbeidet, i Barents-samarbeidet og i det europeiske samarbeidet. Finsk er også et EU-språk. Faget tar også utgangspunkt i det grunnlaget som finsk språk og kvensk og finsk kultur har i Norge. Faget skal bidra til å levendegjøre og videreutvikle det språklige og kulturelle mangfold som dette representerer. Ved å gjøre seg forstått på finsk og forstå mennesker som bruker finsk, kan elevene ta del i disse menneskenes erfaringer, opplevelser og kunnskaper. Gjennom opplæringen i finsk tilvalgsfag vil elevene få både et majoritets- og et minoritetsperspektiv på språk og kultur. Dette utvider også elevenes forståelse av egen kulturtilhørighet. Finsk som tilvalgsspråk er en del av skolens arbeid med å styrke den totale språkkompetansen til elevene. Morsmåls- og fremmedspråkfagene legger til grunn et felles språksyn der språkopplæring ikke bare innebærer ferdighetstrening, men også dreier seg om dannelse, sosialisering og utvikling av språk- og kulturbevissthet. Opplæringen i finsk bygger på det grunnlaget for å lære språk som elevene utvikler gjennom opplæringen i morsmål og engelsk, på erfaringer som elevene allerede har fått gjennom kontakt med andre språk og kulturer både i og utenfor skolen, og på den viten om tekst som elevene har med seg fra morsmåls- og engelskopplæringen. Arbeidet med faget gir grunnlag for videregående opplæring. SIDE 291 TILVALGSSPRÅK: FINSK

Læreplanverket 1997 s. 291 skann 297

Siter