Bruk av språket er hovedstammen i faget. Dette utgjør både veien og
målet; elevene lærer å bruke fransk ved å ta språket i bruk muntlig
og skriftlig som lytter, leser, samtalepartner og skriver. Det dreier seg
her ikke bare om rene språkferdigheter, men om evne til å kommunisere
på tvers av kulturforskjeller. De tre andre områdene støtter opp
om dette, samtidig som de er mål i seg selv. Opplæringen tar utgangspunkt
i elevenes møte med språket i en sammenheng som gir dem holdepunkter
for å orientere seg og utforske det nye. Her kan elevene
utvikle evnen til å ta seg fram i ukjente franske tekster, gi uttrykk for
det de opplever og erfarer i møtet med tekstene, og slik utvide sin
tekstkompetanse og sin språkbevissthet. Gjennom området Kunnskap
om fransk språk og språkets kulturelle sammenheng kan elevene, ut fra
egne behov for å forstå og uttrykke seg på fransk, utvikle kunnskaper
om språket som struktur, språket som uttrykk for kultur og språket
som kommunikasjon. Området Kunnskap om egen språklæring skal
åpne for innsikt i det å lære fransk, slik at elevene kan bli mer selvstendige
og dyktigere som språkelever. Læreplanens to målområder
samler hovedmomenter fra fagets fire hovedområder.
Henri de Toulouse
Lautrec:
La revue blanche, 1895
Plakat for et litteraturmagasin
bi-rmensuelle
■F
SIDI
287 TILVALGSSPRÅK: FRANSKSkann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Læreplanverket 1997, s. 287». Versjon 2026-09-28. /planer/l97/l97-komplett/s/293/