Læreplanverket 1997, s. 263 (skann 269)

INNLEIING Faget sin plass i skulen Fysisk aktivitet er ein viktig føresetnad for den fysiske, psykiske og sosiale utviklinga til barn og unge. Endringar i levesettet og i fritidstilboda, med færre innslag av allsidig fysisk aktivitet, gjer at stadig fleire bruker mindre tid til fysisk arbeid, leik, idrett og friluftsliv. Skulemiljøet må derfor inspirere og opne for ein fysisk aktiv skulekvardag. Gode opplevingar i kroppsøving kan leggje grunnlaget for ei positiv holdning til eigen kropp og inspirere til ein helsefremjande livsstil. Når elevane blir trygge på sin eigen kropp, verkar det også inn på korleis dei ser på seg sjølve, og det kan gi ro og konsentrasjon som kjem arbeidet med andre fag til gode. Røynslene og interessene til både jenter og gutar skal vere grunnlaget for opplæringa i kroppsøving. Ein skal leggje vekt på at elevane får røynsle med interesseområda til kvarandre. Eit godt og tillitsfullt klima gjer elevane trygge, slik at dei vågar å prøve ut dugleiken sin på område dei ikkje meistrar. Det må og vere rom for utfordringar og spenning. Alle elevar må få opplæring i ei form for kroppsøving som er tilpassa evnene og dei fysiske føresetnadene deira. Barn lærer med alle sansar og gjennom å bruke kroppen aktivt. Dei må derfor få rikeleg med tid til leik og til annan fysisk aktivitet heile skuledagen, ikkje berre i kroppsøvingstimane og i friminutta. Leik er å formidle tradisjonar, å gi eleven herredømme over sin eigen kropp og å utvikle kreativitet. Leik er eit naturleg utgangspunkt i kroppsøving og er ein viktig del av undervisninga i heile grunnskulen. Skulen må så tidleg som mogleg finne ut korleis elevane fungerer motorisk, og kvar elev må få opplæring med utgangspunkt i kor dyktig han eller ho er motorisk. Skulen skal leggje forholda til rette slik at elevane alltid kan vere med i kroppsøvinga ut frå sine eigne fysiske føresetnader. Skulen må så langt råd er prøve å få til eit samarbeid med foreldra om den fysiske fostringa til elevane. Foreldra bør bli oppmuntra til aktivt å vere saman med barna i leik, dans, idrett og friluftsliv. Idrettskulturen er mangfaldig og varierer i utbreiing og omfang. Det får innverknad på kva for idrettar den enkelte skulen vel. Ærleg kappestrid, god framferd og samarbeid innanfor gitte rammer er ein del av kjernen i idretten. Det er viktig å formidle desse holdningane gjennom opplæringa i dei ulike aktivitetane. Dans er ein sentral kulturaktivitet og kulturformidlar både i eit lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dansen gir høve til estetiske opplevingar, skapande verksemd og forståing av rørslekvalitet. Friluftslivet er eit viktig innslag i den norske kulturen. Opplæringa skal fremje glede over fysisk aktivitet og over det storslåtte i SIDE 263 KROPPSØVING

Læreplanverket 1997 s. 263 skann 269

Siter