Læreplanverket 1997, s. 133 (skann 135)

INNLEDNING Fagets plass i skolen Norsk tegnspråk er det grunnleggende kunnskaps-, redskaps- og holdningsfaget for elever med norsk tegnspråk som førstespråk. Faget skal sammen med norskfaget legge grunnlaget for elevenes funksjonelle tospråklighet. Det betyr at elevene skal kunne begge språk så godt at de ikke bare kan fungere ut fra sine forutsetninger, men at de også kan benytte begge språk som redskap for læring. Norsk tegnspråk er en viktig forutsetning for at elevene kan få en optimal utvikling både personlig, sosialt og kognitivt. Undervisningen i andre fag skal skje på tegnspråk, og det må sikres at elevene gjennom sitt førstespråk gis forutsetninger for å lære og utvikle begreper som brukes i undervisningen i ulike fag. Faget må derfor ha en sentral plass gjennom hele skolegangen. Faget norsk tegnspråk skal gi elevene gleden av å bruke språket i kommunikasjon med andre, i lek og som redskap for å lære, og det skal bidra med opplevelser som stimulerer til språkglede og kreativitet og styrke identitetsfølelsen. Faget skal gi elevene en kompetanse i språket som bidrar til å sikre elevene et funksjonelt nivå i språket etter fullført grunnskoleløp. Faget er en viktig forutsetning for en allsidig utvikling og for en funksjonell tospråklighet i tegnspråk og norsk. Videre skal tegnspråkfaget sammen med de andre fagene sikre elevenes kompetanse i det voksne liv i døvesamfunnet og i resten av det norske samfunnet. Norsk tegnspråk er et visuelt-gestuelt språk utviklet i døvemiljøet i Norge. Det er ikke internasjonalt. Språket betegnes som visuelt fordi det mottas gjennom synet og fungerer uavhengig av lyd. Det betegnes som gestuelt fordi det utføres med bevegelser av hender, øyne, ansikt, øyenbryn, munn, hode og kropp. Norsk tegnspråk har geografiske og sosiale varianter. Norsk tegnspråk er forskjellig fra norsk skriftspråk og talespråk i sin oppbygning. Fordi det er grunnleggende forskjeller mellom disse to språkene, er det ikke mulig å uttrykke seg på tegnspråk og norsk samtidig. Det finnes blandingsformer som i varierende grad «låner» fra de to språkene. Disse blandingsformene er utelukkende kommunikasjonssystemer og ikke noe språk. Norsk tegnspråk er et minoritetsspråk i Norge. Det skiller seg ut fra andre minoritetsspråk på ett vesentlig punkt. De fleste som har tegnspråk som førstespråk, har foreldre som ikke har språket som førstespråk. Tegnspråk er det eneste språket som kan tilegnes naturlig av personer som ikke oppfatter tale og lyd gjennom hørselen. Derfor betraktes det som døves førstespråk, siden det er det språket en primært blir sosialisert til og på. Norsk tegnspråk kan derfor også være førstespråket til hørende barn av døve foreldre. SIDE 133 TEGNSPRÅK SOM FØRSTESPRÅK

Læreplanverket 1997 s. 133 skann 135

Siter