Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 40 (skann 44)

c) slik til rette at elevene får muligheter til å utvide sitt passive ordforråd. Særlig gjennom stille-lesning, men også ved vanlig kursorisk lesning, ved samtaler og andre klasseaktiviteter vil eleven støte på ord som ikke hører med til det ordforrådet man forlanger at han skal kunne. Etterhvert vil han på denne måten få et visst kjennskap til en rekke ord som han forstår i tekstsammenheng og kjenner igjen fra gang til gang. Dette passive ordforrådet, som man ikke skal kreve at eleven behersker og umiddelbart kan aktualisere, vil tjene to formål; a) Det vil ved eventuell videregående språkopplæring litt etter litt bli aktivisert, slik at det mye lettere går over fra et passivt til et aktivt ordforråd, b) Det vil gi de elevene som ikke får engelskundervisning etter ungdomsskolen, en mulighet til å forstå engelsk (i litteratur, film, radio, samvær etc.) langt ut over deres aktive ordforråd. Muntlig. Samtale på engelsk bør være den viktigste undervisningsform. Elevene møter til undervisningen med et engelsk ordforråd som de har tilegnet seg i barneskolen, og det er dette ordforrådet som læreren skal utnytte og anvende i sine leksjoner. For å få elevene aktivt med i samtale er det viktig at læreren ikke bruker altfor vidløftige konstruksjoner som bare vil hemme og ikke fremme elevaktiviteten. Læreren må legge opp sin plan for undervisningen slik at elevene får høve til å uttrykke seg fritt og dermed anvende og innøve ordforrådet. Det kan skje ved samtaler i tilknytning til tekstlesningen — både ved gjennomgåing, høring og repetisjon —, ved samtaler eller diskusjoner om emner fra hverdagslivet, ved spørsmål og svar i sin alminnelighet, ved samtaler om alt som vedrører den daglige rutinen i klasserommet og ved muntlige referater av lest tekst, av opplevelser, hendinger, oppdrag og undersøkinger. Elevene må få høve til å stille spørsmål seiv. Læreren må ikke legge så stor vekt på riktig språkbruk i disse øvingene at han stopper ved hver feil og derved hemmer en ledig uttrykksmåte og hindrer lyst, trang og evne til å gjøre seg forstått på det fremmede språk. Læreren må selvsagt tilstrebe riktig språkbruk hos elevene, men det kan han gjøre ved alltid seiv å bruke den riktige form eller den rette konstruksjon. På denne måten kan han unngå å avbryte samtalen med inngående forklaringer til stadighet. Feil kan behandies 40

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 40 skann 44

Siter