Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 213 (skann 217)

10 VII 213 fagfeltene der lærestoffet ligger til rette for det. Aktuelle problemer som dukker opp, kan gi gode muligheter for samarbeid mellom fagene. Men læreren bør ikke gå så langt i sine forsøk på integrering at det hele virker kunstig eller søkt. Det mest vanlige vil være at en tar for seg de ulike felter i vekslende perioder (periodelesning). En bør da se til at de enkelte fagfelter i planen får den plass de skal ha innenfor helheten. I historie bør læreren forsøke å gjøre stoffet levende gjennom sin fortelling, og barna må få anledning til å konkretisere begrepene gjennom tegning, klipping og forming. En bør her la dem få arbeide både individuelt og i grupper. Klassen bør videre få anledning til å sette opp tidtavler og historiske oversikter. I samfunnskunnskap bør arbeidsmåtene stort sett være de samme som i historieundervisningen. Læreren forteller og orienterer om de emnene klassen skal ta opp, og barna arbeider videre med stoffet gjennom individuelle arbeider og gruppearbeider (eks. billedmontasjer, trafikkplansjer, dramatisering o. ].). Gruppearbeidet bør i det hele være en framtredende arbeidsform i samfunnskunnskap. — Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner og klassediskusjoner, gi referater. Det er viktig å bruke veggtavla også under elevforedrag og ved klassediskusjoner, bl. a. for å sette opp ledespørsmål og notere problemer. De arbeidsmåtene som er nevnt for historie og samfunnskunnskap, kan også tilpasses undervisningen i geografi. Eks. på gruppearbeider: billedmontasjer, billedkarter, relieffkart i plastisk masse, oppsetting av enkle grafiske framstillinger og tabeller. — Barna kan også skrive korte «reiseskildringer» i arbeidsboka eller norskboka og illustrere framstillingen med bilder og tegninger. — Utenom læreboka i geografi bør læreren også bruke de geografiske lesebøker som er tilgjengelige, og nytte ut stoffet i de norske lesebøkene som brukes i klassen. Arbeidsmåter 7. —9. skoleår. Enda en liksom i de foregående skoleårene bør se samfunnsfagene under en helhets-synsvinkel, bør en i ungdomsskolen legge større vekt på den systematiske fagundervisning i de enkelte disipliner. Videre må elevenes selvstendige arbeid med problemene få større plass. En bør således i større utstrekning la dem få lov til å fordype seg på spesialfelter. Likedan bør elevforedrag, gruppe- og klassediskusjoner bli tildelt

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 213 skann 217

Siter