Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 124 (skann 128)

124 Norsk. Morsmålet er for ethvert menneske det viktigste middel til kontakt med andre mennesker. Det er grunnlaget for en heldig utvikling av intellektet, følelseslivet og evnen til omgang med andre mennesker. Tilegnelsen av språksymbolene er med andre ord et viktig grunnlag for hele personlighetsutviklingen. Morsmålet er videre et levende uttrykk for et folks kultur og formidler av vesentlige deler av vår kulturtradisjon. Derfor skal norskopplæringen vekke og utvikle språksansen hos elevene og hjelpe dem til å forstå de tanker og kjensler som har fått uttrykk i språket. Gjennom innføring i norsk litteratur skal de få kjennskap til norsk arbeidsliv, folkeliv og kunst i gammel og ny tid. Opplæringen skal samtidig ta sikte på å utvikle elevenes forestillings- og tankeliv, gjøre følelseslivet rikere og styrke den moralske holdningen. Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttrykk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser. Særlig viktig er det at elever får muntlig og skriftlig øving i kritisk vurdering og saklig meningsutveksling i former som er vanlige i et demokratisk samfunn. Det mest nærliggende for norskopplæringen må likevel være å lære elevene å tale morsmålet greit og naturlig uten for mange feil i uttale og grammatikk. Etter dette kan vi sette opp målet for norskundervisningen punktvis, uten at rekkefølgen angir noen rangering etter verdi. Undervisningen skal sikte mot: i. Å styrke elevenes evne til å ordlegge seg rett, greit og naturlig i muntlig og skriftlig sakprosa, og å utvikle deres evne til å gi uttrykk for kjensler og indre opplevelser. I. Mål.

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 124 skann 128

Siter